Gatenavn

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Gatenavn

Sandnes kommune har stor økning i antall innbyggere per år, stor byggevirksomhet og derfor et behov for mange nye gateadresser. Det er vanligvis Geodata som fremmer navneforslag og kulturavdelingen som har ansvaret for selve saksgangen i navnesaker.

Saksgang ved navnesaker

Saksgangen er lik enten det reises navnesak (ved evt. navneendring) eller kommunen skal gi nye navn på gater/plasser/byggefelt.
Vedtaksorgan: Utvalg for kultur og oppvekst. 
Uttalerett: Lokale organisasjoner, lag, sammenslutninger i h.h.t. § 6.i Lov om stadnamn.

I tillegg er bydelsutvalgene gitt uttalerett.

  1. Det reises navnesak av kommunen eller andre som har denne muligheten, sammen med navneforslag.
  2. Sandnes historielag- og ættesogelag bes om navneforslag.
  3. Saken med navneforslag sendes på høring til Sandnes historie- og ættesogelag,  Sandnes mållag og bydelsutvalg. Eventuelt lokalt historielag i bydelen skal høres i navnesaker i aktuell bydel.
  4. Rådmannens forslag og evt. alternativer sendes til Stedsnavntjenesten på Vestlandet for språklig vurdering.
  5. Sak med innstilling til utvalg for kultur og oppvekst.

Endringer og private forslag til gatenavn

Utvalg for kultur og oppvekst har fattet vedtak (Sak 29/00) om at det må fremføres svært gode grunner for at navneendringsforslag skal tas til følge. Navneendringer må skje etter en helhetlig vurdering for et større eller mindre område. Forslag til navneendringer samles og behandles en gang hver valg periode.

Lurer du på noe?

Kultur

  • Navnesaker: telefon: 5133 5789
  • epost

Relaterte nettressurser

Lov om Stadnamn: www.lovdata.no

Språkrådet/Stedsnavntjenesten på Vestlandet: www.sprakradet.no

Sandnes historie- og ættesogelag: Sandnes-historielag.no

Sandnes mållag sandnes.maallag@gmail.com

Mer om navnesaker

Stedsnavn har er en viktig oppgave i samfunnet, både som adresser og kulturbærere. Det hjelper oss til å orientere oss i omverdene, til å fortelle andre hvor vi skal eller har vært, samtidig som det skal formidle eldre generasjoners erfaring og innsikt i samspillet mellom kultur, menneske, natur og språk.

Når det gjelder navnevedtak kan en skille mellom to sider. Den ene gjelder valg av navn og den andre gjelder fastsetting av skrivemåten til stedsnavnet. Her skal Lov om stadnamn med forskrifter legges til grunn.

Stedsnavnene og språket er et redskap vi bruker for å bygge opp og holde orden på verden omkring oss. De fleste stedsnavn har en konkret bakgrunn – navnegiverne har trekt de ut av omgivelsene. En lang dal ble hetende Langedalen, en dyp vik Djupvik. Men det vil ikke si at alle lange daler ble hetende Langedalen eller at alle dype viker fikk navnet Djupvik. For det første kan det være upraktisk med flere lignende navn i samme navnemiljø. For det andre finns det utallige andre måter å karakterisere tilstanden på stedet, og som kan gi grunnlag for navnesetting. I tidligere tider hadde en nok i større grad enn vi som lever i dag, sans for detaljene og særmerkene i naturen og dette speiler seg av i navnetilfanget.

Stedsnavnene kan inndeles i ulike typer eller grupper. En vanlig inndeling er å skille mellom naturnavn og kulturnavn. Naturnavn er navn på steder som naturen har «skapt»: fjell, øyer, vassdrag osv., mens kulturnavn er navn på steder som er «skapt» eller «formet» av mennesker: garder, åkrer, bruer, veger osv.

Det er vanlig å regne med at de eldste brukte stedsnavnene går tilbake til tiden før år 0 eller hundreårene før. Hvor mange stedsnavn vi har her i landet, er vanskelig å avgjøre nøyaktig, men det dreier seg om flere millioner. Tallet er heller ikke stabilt. Mange navn som har vært i bruk tidligere, er borte eller i ferd med å bli glemt i dag, mens nye navn kommer til etter hvert som de trengs.

(Fra ”Adresser og stadnamn; Stadnamn i offentleg og privat bruk”, Kommuneforlaget 1993 og Språkrådets nettside/Stedsnavn)

 

Publisert: 10.03.2017 13:57
Sist endret: 10.03.2017 13:57