Parker

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Parker

Gamlehjemsparken

Gamlehjemsparken ligger i Storgata, i kvartalet mellom Kirkegata og Industrigata. Parken har fått sitt navn fordi et "gamlehjem" (bo og aktivitetssenter) tidligere lå nord for parken, i Storgata. Parken ble rehabilitert i 2014, med nye gangforbindelser, benker, prydkirsebærtrær og et stort innslag av stauder. 

(kart) (bilde) 

Gisketjern 

Friområdet ved Gisketjern ligger på Trones, i Sandnes Idrettspark. Det er etablert turvei rundt vannet, som har forbindelse til Ormaskogen. Naturmangfoldet er rikt ved dette ferskvannstjernet. Blant annet er tjernet hekkeplass for svaner. Vegetasjonen rundt vannet består hovedsakelig av bartrær. Området blir ofte brukt av skoler til lek og utendørs undervisning. Når vinterforholdene er kalde nok, blir tjernet tilrettelagt for islek. 

Tjernet har lav naturlig vanntilførsel og mangler naturlig innløp, og av denne grunn er vannet stillestående. Dette gjør at tjernet er utsatt for algeoppblomstring, dersom det blir tilført næringsstoffer. Konsekvensen av oppblomstring av giftige alger fører til at dyrelivet dør. For ca. ti år skjedde dette, og tjernet måtte tømmes. Fuglene finner næring selv. Mating medfører at unaturlig mange fugler, spesielt måker trekkes til dette området. Fugleskitt "gjødsler" vannet og forringer vannkvaliteten. Overdrives mating, vil restene også kunne tiltrekke seg rotter. 

Det oppfordres av disse grunnene til å ta hensyn til naturmangfoldet ved å unngå mating av fuglene, samt å ikke kaste avfall, hundeposer eller dyr og planter fra andre steder ut i Gisketjern. Slik kan alle få nyte fuglelivet og naturen på stedet. 

(kart) (bilde)

Herja Park på Ruten

Herja park er en midlertidig park på 840 kvadratmeter, som vil vare frem til vinnerprosjektet for hele Ruten, "Lysning" tegnet av Spacegroup og Superunion skal realiseres.

Parken er utformet som et urbant byrom, hvor det er tilrettelagt for opphold og aktiviteter. Det finnes sittegrupper, benker, en scene, klatrestativ, musikkinstrumenter og plantekasser utforma som biler i parken.

(bilde) (kart) 

Kirkeparken

Kirkeparken ligger i kort gangavstand fra rutebilstasjonen, Langgata og Øglændsparken i Sandnes sentrum. Sammen med Øglandsparken er Kirkeparken knyttet til den gamle delen av sentrumsbebyggelsen. Kirkeparken utgjør et kvartal hvor Eidsvollsgata, Flintergata, Storgata og Kirkegata er gatene som grenser til parken.

Kirken ble tegnet av arkitekt Hartvig Sverdrup Echoff og er bygget i teglstein. Av økonomiske hensyn ble kirken noe kortere og lavere enn de opprinnelige tegningene. Sandnes kirke ble innviet 6.juli 1882.

Kirkeparken har gressarealer med fargerik beplantning av tulipaner på våren, samt tidlig- og seintblomstrende stauder og trær med flotte høstfarger. Kirkeparken har også skulpturer, en paviljong, et mindre fonteneanlegg med tilhørende skulptur, samt stier med tilgrensende sittemuligheter.

(kart) (bilde)

Sandvedparken

Sandvedparken var begynnelsen på det offentlige parkområdet som i dag strekker seg mellom Skeiane og ganddalen, og langs Stokkelandsvannet. Parken slik vi kjenner den i dag ble anlagt omkring 1970. Sandvedparken ble imidlertidig flittig brukt allerede mens område tilhørte Statens PLanteskole. Rett etter frigjøringen i 1945 ble det anlagt en danseplatting her. 

Brynjulf Mugås, kommunegartner i Høyland frem til kommunesammenslåingen i 1965, publiserte i 1958 tanker om et parkområde langs Storåna fra Sandnes stasjon og oppover til Ganddal. Senere ble dette fulgt opp av Martin Skadsheim som var bygartner i Sandnes 1974-1971. I 1987 kunne turveien endelig åpnes helt frem til Ganddalen, og i 1991 ble veien rundt Stokkelandsvannet ferdig.

Stokkelandsvannet

Turstien rundt vannet er ca 4 km lang og har forbindelse til Gandsparkene (Sandvedparken). Stien er hovedsakelig gruslagt, men noen steder asfaltert. Terrenget er flatt og åpent med fin utsikt rundt hele vannet. Det er tilrettelagt for bruk av barnevogn og lignende, og gode sittemuligheter er etablert langs stien. Det finnes også et utkikkstårn for fulgetitting ved Stokkalandsvannet, lokalisert på nordsiden, i østenden av vannet.

Rundt Stokkalandsvannet finner man et variert landskap. Området preges av beitemarker, lyngheier og skogteier. Kun på Lundehaugen grenser boliger ned til vannkanten. Særlig i takrørskogene og våtmarksområdene ved Holane og utløpet av Høylandsåna har rik fauna og flora. Området har spesielt et artsrikt fugleliv da Stokkelandsvannet er en viktig rasteplass for trekkfugler.

I vestenden ved utløpet av Storåna står et minnesmerke av Harald Herredsvela som var en ivrig talsmann for fuglelivet i Stokkalandsvannet. Herredsvela fikk Rogaland Fylkeskommunes miljøvernpris i 1988. Skulpturen er laget Thor Olav Lunde. Ved utløpet av Storåna, finnes gode sittemuligheter og mange stopper gjerne her for å mate endene og svanene som befinner seg her. Om sommeren er det også et yrende liv av badeglade brukere. Her er det også volleyballbane, fotballbane og gode muligheter for grilling.

Stokkalandsvannet har også vært mye brukt som skøytebane, når vintrene har vært kalde nok

(kart) (bilde)

Sykehjemsparken

Parken ble trolig etablert i 1916, det samme året som Sandnes sykehus ble bygget etter tegninger fra ingeniør Ragnvald Kluge. Tomten var gitt i gave av Sandnes samlag, datidens brennevinsutsalg. Samlaget var forpliktet til å gi en andel av overskuddet til å dekke skadevirkningene av alkoholkonsumet. Antagelig ble det utarbeidet en ny hageplan, da sykehuset ble påbygd i 1940-årene etter tegninger fra arkitekt Gustav Helland.

De store bøkene i sykehusparken er de eldste trærne i Sandnes sentrum. Trærne er vakre og har satt sitt preg på byen i over 100 år. Dersom de blir godt pleiet vil de fortsette å kunne glede byen i de neste 300 årene.  

Gamle bytrær er levende individer, som har stor verdi for omgivelsene. De er identitetsskapende og formidler kulturhistorie. Trærne er i tillegg helsebringende og viktige for byøkologien, særlig som habitat for fugler og innsekter. Det siste var parkstyret i Sandnes klar over i 1940, da de fikk gjennomført fredningsbestemmelser for dyre- og fuglelivet i parken.

Framtidsutsiktene for de unike trærne er under stadig større press, blant annet på grunn av ned graving av kabler og andre tiltak. For å sikre at byens kultur- og naturarv blir tatt hensyn til i byutviklingen, må en ta i bruk. Plan- og bygningsloven, treets viktigste rettsvern. Trærne i sykehusparken er i dag vernet i henhold til denne loven.

Ansvar for vedlikehold av sykehusparken har Sandnes Eiendomsselskap KF.

(Bilde) (Kart)

Varatunparken

Ny turvei drenering benker og bord. Uu registrering

Varatunparken er et rikt friområde som ligger sentralt mellom Smeaheia og Lura bydel. Varatun var tidligere en avfallsplass, og Det vil bli montert turveibelysning i parken i 2017. Svært viktig naturområde for befolkningen i nordre del av Sandnes med muligheter for aktiviteter og naturopplevelse. Naturlig vegetasjon er vektlagt.

 I Varatunparken og Smeaheia er det etablert en discgolfbane i 2016. Sandnes disc golf klubb har tatt initiativ til etablering av banen i området Smeaheia og Varatun, se vedlagt kart for baneoppsett. Baneutformingen legger opp til bruk av eksisterende terreng, som gir utfordringer til brukerne og holder nødvendige inngrep til et minimum. Prosjektet omfatter etableringen av en 20 hulls bane med kurver, utkastfelt, utkastskilt og infoskilt (se vedlegg).

Øglændsparken

Øglændsparken ligger sentralt i Sandnes sentrum, kun to kvartaler fra Langgata (gågata). Den er en av de to eksisterende byparkene som er knyttet til den gamle delen av sentrumsbebyggelsen. Plasseringen av parken gjør den også til en sentrumsnær grønn lunge og er en viktig del av ferdselsåren for gående og syklende til og fra sentrum.

Parken har en større gressplen, en lekeplass, to skulpturer, et steinsatt rekreasjonsområde, samt gangveier med tilgrensende sittemuligheter. Langs parken har det de siste år vært prioritert beplantning av stauder langs bedet på den sørvestre siden av parken.

I dag er parken mye brukt av eldre og av barnehager. Mennesker som arbeider i området benytter ofte parken til pauser og lunch. Parken er også hyppig benyttet til andre rekreasjonelle formål.

Området som i dag er Øglendsparken ble i 1939 gitt som gave til byens innbyggere av sykkelfabrikkeier Jonas Øglænd. Jonas Øglænd anså etableringen av parken som viktig både for befolkningen og for de 500 ansatte på sykkelfabrikken. Da parken ble opprettet lå Øglænd sykkelfabrikk øst og nord øst for parken. På grunn av krigen ble parken og lekeplassen i parken ikke anlagt før i 1945. Parken var etablert i nyklassisistisk stil.

I 1952 ga Jonas Øglænd en skulptur i gave til Øglændsparken. Skulpturen, en liten bamse i bronse, ble bestilt av kunstneren Stinius Fredriksen etter hans forslag. Skulpturen ble montert av bygartneren i februar 1954.

Skulpturen "Gutter hopper bukk" ble gitt som gave fra firmaet G. Block Wathne AS til Sandnes bys sitt 125 års jubileum i 1985.

Parken er sist rehabilitert i 1984-85, til slik den fremstår i dag. I rehabiliteringen ble både parkens programmering og gangveisystem endret fra den originale planen. Et av argumentene for å ikke bevare det historiske anlegget, var kostnadene vedlikeholdet av dette anlegget utgjorde Lindetrærne som omkranser plassen ble bevart og er i dag den eneste del av vegetasjonen som er original fra da parken ble anlagt i 1939.

I 2010 ble Øglendsparkens beplanting opprustet i prosjektet "Byens hage", hvor det ble plantet løk og sommerblomstring samt et staudebed, i forbindelse med byjublileumet. Staudene og løkbeplantingen består i dag, men noe av vegetasjonen er gått ut (bambus).

(kart) (bilde)

 

Trefelling

Sandnes kommune har som målsetting å ivareta og bevare kommunens grønne nærområder som gode rekreasjonssteder for alle og fristeder for flora og fauna. Prioriterte kriterier er trivsel og gode opplevelser for de som bruker nærområdene samt biologisk mangfold. Trær er viktige elementer i denne sammenheng. Gjeldende lovverk som vil ligge til grunn er i første rekke Naboloven. Klikk her for å lese naboloven.

Momenter ved vurderinger i hver enkelt sak gjøres på bakgrunn av:

ulemper, eks. sol/skygge jfr. avstand til trær/topografi/orientering/høyde/tetthet.
vurdering av mulige konflikter mellom naboer og brukere av området.
estetiske vurderinger og treets/trærnes betydning i området.
treets alder, art, tilstand, livsløp.
klimatiske vurderinger - f.eks. økt vindeksponering v/fjerning av vegetasjon.
hensyn til det biologiske mangfoldet.
Fjerning av trær for å oppnå utsikt innvilges vanligvis ikke

Saksgang:

Mottatte søknader blir behandlet normalt innen 2 måneder. De fleste søkere blir kontaktet for befaring under behandlingen av søknaden. Det er forbudt å blinke eller male trær. Utvalg for tekniske saker har den 08.12.10 godkjent at:

"Søker må felle trær/rydde vegetasjon selv, får veden og må fjerne alt hogstavfall. Søker har ansvaret for egen og omgivelsenes sikkerhet. I spesielle tilfeller kan kommunen av sikkerhetsmessige grunner felle trærne, men søker må kappe, fjerne hogstavfall og får veden. Dersom det ikke ryddes som anvist eller til avtalt tid må søker bekoste kommunens merarbeid. Dette gjelder også dersom søker ikke ønsker å gjøre en innsats selv."

Søkere som får innvilget søknaden er ansvarlig for at jobben blir utført slik som anvist og avtalt med Sandnes kommune. Alt arbeid utføres av søker eventuelt i lag med naboer eller andre som søker leier for å utføre arbeidet. Alt skjer for søkers regning og risiko og omgivelsenes sikkerhet må ivaretas.

Klikk her for å laste ned trefjellingsskjema (PDF)

Lover, regler, normer og bestemmelser

Norm for utomhusanlegg i Sør- Rogaland

Norm for planlegging og etablering av parker, lekeplasser, friområder, torg og plasser samt skole- og barnehageanlegg i Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Time, Klepp, Eigersund, Hå og Strand.

Gjeldende versjon av Norm for utomhusanlegg i Sør-Rogaland:
Norm for utomhusanlegg i Sør -Rogaland versjon 2.0 2017 (PDF, 17MB)

Utfylt sjekkliste skal følge søknaden.
Sjekkliste for søknad

Normen fastsetter krav til funksjon og fysisk utforming for alle anlegg, der det stilles krav om plan for utomhusanlegg.

Normen vil være et levende dokument i stadig endring. Det er til en hver tid dokumentet som ligger på den enkelte kommunes nettside som gjelder.

Normen supplerer regionalplanens og kommuneplanens retningslinjer og bestemmelser for uterom, lekeplasser og grønnstruktur, og innhold i felles uteoppholdsarealer.

Har du spørsmål om normen, kontakt den enkelte kommune.

Tidligere versjoner av Norm for utomhusanlegg i Sør-Rogaland:
•Norm for utomhusanlegg i Sør-Rogaland. Versjon 1.0 2017 (PDF, 29MB)

Publisert: 11.01.2017 14:00
Sist endret: 11.01.2017 14:01