BPA - Brukerstyrt personlig assistent

Innhold

BPA - Brukerstyrt personlig assistent

Hva er BPA

Brukerstyrt personlig assistanse (heretter kalt BPA) er en alternativ måte å organisere tjenestene praktisk og personlig bistand.  Målet er å bidra til at personer med bistandsbehov får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for funksjonsnedsettelsen.  Når tjenestene organiseres som en BPA-ordning er det brukeren selv som organiserer og har det daglige lederansvaret i ordningen.

Brukerstyrt personlig assistent tildeles med utgangspunkt i spørsmålet «hva er viktig for deg». Målet er at du bruker dine ressurser og mestrer hverdagen best mulig. Med dette menes at du vil få tjenester som ivaretar det du trenger hjelp, støtte og opplæring til så lenge du trenger det.

Hvem kan få tilbud om BPA?

  • Personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet.
  • Foreldre til hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne kan få BPA som avlastning.

Den 01.01.2015 ble BPA rettighetsfestet. Det betyr at enkelte personer har rett til å få tjenestene organisert som BPA.

Personer under 67 år med langvarig og stort behov for hjelp til personlig assistanse. Langvarig er definert som behov ut over to år. Stort behov er definert som et tjenestebehov på minst 32 timer per uke. Brukere med tjenestebehov på minst 25 timer per uke har likevel rett til å få tjenester organisert som BPA, med mindre kommunen kan dokumentere at slik organisering vil medføre vesentlig økt kostnad for kommunen.

Det er i utgangspunktet en forutsetning at tjenestemottak både påtar seg det ansvaret arbeidslederrollen innebærer, og at vedkommende har forutsetninger for å ivareta denne rollen på en forsvarlig måte. Dersom tjenestemottaker selv ikke kan være arbeidsleder, for eksempel på grunn av ung alder eller kognitive funksjonsnedsettelser, må arbeidslederrollen ivaretas av noen som kjenner tjenestemottaker godt. Arbeidslederen ivaretar i slike tilfeller arbeidsledelsen/brukerstyringen sammen med, eller på vegne av tjenestemottakeren, og kalles medarbeidsleder.

  • Praktisk bistand og opplæring. Dette omfatter også hjelp til egenomsorg og personlig stell.
  • Hjelp til deltakelse i fritidsaktiviteter, som fritidskontakt.
  • Avlastning for foreldre med hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne.

Personer som ikke har rett på BPA, skal allikevel få vurdert om det er mest hensiktsmessig å organisere tjenestene som BPA.

Pris

Du betaler en månedlig egenandel for den delen av BPA som er praktisk bistand - daglige gjøremål, etter husstandens samlede inntekt. Betalingssatser fastsettes av kommunestyret.

Søknadskjema for helse og omsorgstjenester finner du på kommunens nettsider. Fyll ut søknadsskjema som du laster ned ved å klikke på lenke for Soknad_helse_og_omsorgstjenester.pdf, 115kB.

Beskriv hva som er viktig for deg nå, helsetilstanden din og hva du trenger tilrettelegging av for å mestre hverdagen. Legg ved dokumentasjon fra lege/spesialisthelsetjeneste dersom du har dette tilgjengelig.

Skriv ut skjema, undertegn og send skjemaet i posten til Samordningsenheten. Se søknadsskjema for veiledning. Det er den som trenger hjelp, eventuelt pårørende med fullmakt, som skal underskrive søknaden.

Kommunen skal behandle saken så snart som mulig. Hvis den ikke kan avgjøres innen én måned, skal du ha skriftlig beskjed om grunnen og samtidig få vite når du kan vente svar. Saksbehandler foretar en individuell vurdering av din helsetilstand og ditt behov.

For å forsikre oss om at du får det tilbudet som passer best for deg, kommer vi vanligvis på hjemmebesøk eller har en samtale på kontoret. Avtale om hjemmebesøk/samtale gjør vi med deg eller den du har gitt fullmakt.

Du kan få innvilget en eller flere helse- og omsorgstjenester. Det er Samordningsenheten i Sandnes kommune som behandler søknaden.

Søknader behandles fortløpende.


 Kontaktinformasjon

Postadresse:
Sandnes kommune
Samordningsenheten
Postboks 583
4302 Sandnes.

Epost: samordn@sandnes.kommune.no. Ikke send sensitiv informasjon per epost. Bruk eventuelt funksjonen "send sikker melding": Her kan du sende en melding og dokumenter digitalt til Sandnes kommune i en sikker kanal. Tjenesten krever sikker pålogging ved bruk av IdPorten for å verifisere deg som avsender.

Telefon 948 18 535, mandag - fredag kl 08.00-15.30

 

Aktuelle lover

 Rundskriv I-15/2005: Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) – utvidelse av målgruppen.

Rundskriv I-20/2000: Brukerstyrt personlig assistanse.

Klage på helse- og omsorgstjenester

Klage på vedtaket

Klage på vedtak Du har rett til å klage på vedtak du får fra kommunen. Du må klage innen fire uker fra du mottok vedtaket. I klagen din må du nevne hvilket vedtak du klager på, og hva du ønsker å få endret i vedtaket. Du bør også komme med opplysninger som kan ha betydning for behandling av klagen. Din saksbehandler kan hjelpe deg med å klage.

Du må sende klagen til kommunen ved Samordningsenheten som skal vurdere klagen først. Saksbehandler vil gå gjennom vedtaket på nytt, basert på din klage, for å se om vedtaket skal endres. Hvis klagen din ikke tas til følge, sender vi den til Fylkesmannen i Rogaland som behandler den for endelig avgjørelse.

Klage på tjenesten

Hvis du er misfornøyd med en helsetjeneste du får, bør du først henvende deg muntlig eller skriftlig til leder for tjenesten du mottar. Vær tydelig på hva du er misfornøyd med og hva du ønsker endret. Når de som utfører tjenesten får klagen din, må de undersøke saken og endre tilbudet dersom det ikke er godt nok.

Fører ikke klagen frem, må du selv sende en skriftlig klage til Fylkesmannen i Rogaland som gjør en vurdering av saken. Får du medhold i klagen kan Fylkesmannen starte en tilsynssak. Avdekker de feil må disse utbedres.

Klage til overordnet organ

Les mer om klagegangen hos Fylkesmannen her 

Får du ikke medhold fra Fylkesmannen er en siste mulighet å klage til Sivilombudsmannen. På nettsiden "om å klage" på sivilombudsmannen.no finner du mer informasjon om dette.

Hjelp til å klage

Trenger du hjelp til å klage, kan enheten du er tilknyttet hjelpe deg. Du kan også få råd av Pasient- og brukerombudet helsenorge.no/pasient-og-brukerombudet. De vet hva du har krav på og hvordan du går frem for å klage.

Eksterne nettsider med relevant informasjon
Publisert: 02.01.2017 14:13
Sist endret: 13.02.2020 11:10