Strategi for velferdsteknologi

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Strategi for velferdsteknologi

Fremtidens omsorgsutfordringer skisseres blant annet som flere brukere og mindre tilgang på kvalifisert personell. Riktig bruk av velferdsteknologi gir mange muligheter og her et stort potensial for gode resultater både for brukere, ansatte og administrasjon. Velferdsteknologi vil også bidra til å utsette eller redusere den enkeltes behov for personbaserte tjenester fra kommunen og ivareta fagligkvalitet i tjenesteytingen.

Innledning

Strategi for velferdsteknologi er utviklet for å beskrive hvordan kommunen skal innrette seg etter nasjonale strategier og mål samt hva kommunen skal satse på til beste for innbyggerne.

Strategien er utarbeidet for tjenesteområdet Levekår i Sandnes kommune, med hovedvekt på helse -og omsorgstjenester.

 Strategien skal vise hvordan vi skal nå mål og skape økt forståelse blant innbyggere, medarbeidere og folkevalgte for hvordan Sandnes kommune jobber med velferdsteknologi og videreutvikling av kommunale pleie og omsorgstjenester.

 Hva er velferdsteknologi?

«Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne.

Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.»

Velferdsteknologi i fire hovedområder:
  • Trygghets- og sikkerhetsteknologi kan bidra til at brukere opplever trygghet og mestring. Eksempler kan være trygghetsalarm, som de fleste kommuner benytter i dag, falldetektorer samt boligalarmer for brann, innbrudd og vannlekkasje.
  • Kompensasjons- og velværeteknologi kan være tekniske hjelpemidler som f.eks. elektriske rullestoler og omgivelseskontroll. Ny teknologi kan være robotassistanse, spillteknologi og klimakontroll (lys,  arme, ventilasjon).
  • Teknologi for sosial kontakt kan gjøre det lettere å komme i kontakt med andre, for eksempel via videokommunikasjon.
  • Teknologi for behandling og pleie kan omfatte kommunikasjonsutstyr med helsepersonell, elektroniske meldingssystemer og behandlingsutstyr.

Hovedmål

  • Ved hjelp av velferdsteknologiske løsninger skal brukere oppleve trygghet og større egenmestring i sin hverdag der de bor.
  • Innbyggerne skal oppleve tjenestene de mottar som fleksible, med stor grad av brukermedvirkning.
  • Bruk av velferdsteknologi skal gi bedre ressursutnyttelse i fagutøvelse og forvaltning.

Hovedutfordringer og strategier

Utvikling av velferdsteknologiske løsninger har til nå båret preg av enkeltprosjekter, og det har vært lite samhandling med andre aktører.

Strategi
  • Sandnes kommune skal bidra og støtte opp om forskning og utvikling av velferdsteknologi gjennom aktiv samhandling med ulike aktører.

Helsedirektoratet understreker at velferdsteknologiske løsninger må bygge på prinsipper for universell utforming.

Det må tilrettelegges for både dagens og framtidens muligheter innen velferdsteknologi ved planlegging av nye bygg. Brukergruppens behov for velferdsteknologi må identifiseres. Målet er at velferdsteknologi skal gi en bedre hverdag både for beboere, pårørende og ansatte.

Alle boliger bør tilrettelegges slik at teknologi kan benyttes i fremtiden med mulighet for tilkobling av sensorer etter brukers behov, nett tilganger osv.

Strategier

Velferdsteknologiske løsninger skal være en del av vurderingen ved planlegging av alle nye bygg.

Fagenhetene må være tydelige i behovsbeskrivelsene så tidlig som mulig i planleggingsprosessen slik at utformingen også omfatter velferdsteknologiske løsninger.

Til nå har utviklingen av velferdsteknologi i kommunene fortrinnsvis vært organisert som pilotprosjekter med  ilhørende prosjektmidler.

Det er fra flere hold kommet signaler om at prosjekter innen velferdsteknologi ofte stanser opp når prosjektmidlene tar slutt, eller når aktuelle ressurspersoner går over i andre jobber.

Strategi
  • Det må foretas en behovsanalyse i forkant av oppstart av prosjekt, slik at man kan finne en løsning som dekker behovet.
  • Alle prosjekter innenfor dette området må ha en tydelig forankring før prosjektet går over i en driftsfase.

Det er behov for klare linjer når det gjelder hvilke hjelpemidler bruker selv skal anskaffe, hvilke kommunen skal finansiere som del av helse- og omsorgstjenester og hva som dekkes av folketrygden. Formålet med utstyret vil avgjøre om produktet er et kommunalt ansvar eller om det kan tilstås med hjemmel i folketrygdloven. Det utstyret som kommunen velger å benyttesom en del av sitt tjenestetilbud kan det kreves egenbetaling for.

Strategi
  • Der det er aktuelt bør det søkes om statlige tilskudd og aktuelle prosjektmidler.
  • Kostnader på nye produkter skal alltid vurderes opp mot nytteverdien av produktet og hvilket behov produktet skal dekke.
  • I de enkelte prosjekt og anskaffelser: Avklare hva som skal finansieres privat og hva skal håndteres som hjelpemidler som kommunene og/eller NAV bør være ansvarlige for.

Ifølge nasjonalt program for leverandørutvikling krever innovative offentlige anskaffelser tettere samhandling mellom leverandører og kunder enn tradisjonelle anskaffelser. Dialog mellom markedet, brukere og andre fagmiljøer gir bedre informasjon om alternative muligheter. En suksessfaktor her er å mobilisere bransjenettverk og fagmiljøer slik at leverandørene blir utfordret til å komme med kreative løsninger på kravene fra den offentlige kunden.

Regelverket om offentlige anskaffelser er ikke til hinder for kontakt med markedet så lenge hensynet til konkurranse og likebehandling ivaretas.

Strategier
  • Bruk av innovative anskaffelser skal vurderes ved anskaffelse av velferdsteknologiske løsninger.

Fagrapporten Velferdsteknologi (2012) påpeker behov for standarder på følgende områder: Regelverk, grensesnitt mot bruker, terminologi, formater på innhold, arkitektur, sikkerhet og kommunikasjon. Helsedirektoratet skal gi nærmere anbefalinger om krav til dette i løpet av 2015. Nasjonal referansearkitektur planlegges å være på plass i 2017.

Standardiseringen er under utvikling og er en prosess som vil ta tid før alle leverandører og produkter innehar de nødvendige sertifiseringer.

Strategier
  • Kommunen skal følge med på nasjonale føringer som kommer i løpet av perioden og forsøke å tilpasse løsningene etter gitte anbefalinger.
  • Ved nyanskaffelser av velferdsteknologiske løsninger:Stille krav om at løsningene er i tråd med anbefalte standarder og produktene har de nødvendige sertifiseringer, eller er i prosess med å tilrettelegge for slik godkjenning.

Det er viktig at utformingen av teknologiske løsninger er basert på de behov og utfordringer som foreligger. Kommunen må derfor ha kompetanse på anskaffelse av velferdsteknologi, delta aktivt i utformingen og stille krav til teknologien.

Ansatte må ha enkel tilgang til oppdatert fagstoff ved hjelp av elektroniske løsninger og systemer. IKT må bli en naturlig del av den enkelte ansattes kompetanseheving og Elæringsprogrammer bør tas i bruk i større grad.

Det kreves kompetanse for å foreslå riktige tiltak som skal følges opp. Om man skal bistå den enkelte bruker til å ta i bruk ny teknologi, kreves det kompetanse, tid til individuell vurdering av behov og oppfølging for å sikre at velferdsteknologien fungerer.

Strategier
  • Kompetanseheving innen velferdsteknologi skal innarbeides som en del av hver enhets kompetanseplan.

Ved bruk av velferdsteknologi, som skal bidra til trygghet, selvstendighet og aktivitet for brukere, vil behovet for sikker drift øke. Det er nødvendig å vite at teknologien faktisk virker til enhver tid og at alarmer og kommunikasjon ivaretas på en sikker måte.

Sandnes kommunes informasjonssikkerhet og sikkerhetsrutiner skal tilfredsstille lover, forskrifter og  

Datatilsynets krav. I tillegg til rettsgrunnlag må all behandling være i samsvar med kravene etter gjeldende personvernlovgivning, og herunder oppfylle kravene til tilfredsstillende informasjonssikkerhet.

Strategier
  • IT enheten skal involveres tidlig i prosessen ved vurdering av nye teknologiske løsninger. Alle IKT løsninger som vurderes anskaffet, må i henhold til Sandnes kommunes digitale strategi meldes til IKT-råd for vurdering.
  • Tverrfaglige ROS analyser skal utføres, både som en del av anskaffelsesprosessen og i evalueringsfasen.

Brukernes integritet og verdighet skal ha høy prioritet ved utarbeidelse av velferdsteknologiske løsninger og tiltak.

Ettersom velferdsteknologi blir en del av kommunens tjenestetilbud skal tjenesten være basert på den enkeltes individuelle behov for hjelp, og være et frivillig tilbud – basert på informert samtykke fra den enkelte og gjeldende lovverk. Informert samtykke betyr at bruker må få tilstrekkelig informasjon og forstått hvilke konsekvenser dette har.

Strategier

Etiske betraktninger sett i sammenheng med brukerbehov, samtykkekompetanse og nytte skal alltid ligge til grunn før valg om velferdsteknologi. Elementer som blant annet bør inngå i vurderingen knyttet opp mot etisk forsvarlighet er:

  • Grad av frihetsinnskrenkning
  • Grad av ubehag eller belastning tiltaket medfører for pasient/bruker
  • Tiltakets varighet
  • Hvilken situasjon tiltaket benyttes i
  • Hvor nødvendig er tiltaket for å oppnå formålet.

 Vil du lese hele planen?

Trykk her for å lese hele strategien

 

Publisert: 03.05.2017 13:31
Sist endret: 03.05.2017 13:31