Rusmiddelpolitisk handlingsplan

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Rusmiddelpolitisk handlingsplan

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Sandnes skal være helhetlig, og dekke hele det rusfaglige området fra generelt forebyggende fokus, via skjenke- og bevillingspolitikk til innsats rettet mot etablert rusproblematikk.

 

Formål

Etter alkohollovens § 1-7 er kommunen pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Det er naturlig å se alkohol- og narkotikapolitikken i en sammenheng, blant annet fordi tidlig alkoholdebut samvarierer med økt risiko for bruk av narkotika.

En samlet rusmiddelpolitisk plan skal gjøre det lettere å se sammenhengene mellom bevillingspolitikk, forebyggende innsatser og behov for innsats på rehabiliteringsområdet.

Planens tre fokusområder
  1. Universelle forebyggende innsatser: Folkehelse, trygg og levende by
  • Alkoholpolitikk
  • Rusforebyggende tiltak barn og unge
  • Rusforebyggende tiltak voksne

2. Tidlig (identifisering og) intervensjon, barn og unge i risiko

  • Ufødte barn som er i fare for å bli, eller blir eksponert for rusmidler
  • Barn som lever i familier med rusproblematikk
  •  Ungdom og unge voksne som er i ferd med å utvikle rusrelaterte vansker

3. Tjenester til rusavhengige

  • Samhandling
  • Tilgjengelighet
  • Helhetlige brukerforløp
  • Tidligere intervensjon
  • Boligproblematikk
  • Brukermedvirkning og pårørendeinvolvering
Sentrale dimensjoner og faktorer i planen
  • Rusproblemer er i all hovedsak alkoholmisbruk
  • Fokus på overganger og sammenhengende tiltak
  • Rett hjelp til rett tid
  • Tilgjengelighet til tjenester
  • Satse på tidlig intervensjon
  • Barn og unge skal ha stort fokus
  • Samhandling
  • Bolig som grunnlag i endringsarbeid
  • Kunnskap og kompetanse

Overordnet målsettingen

  • Å forebygge og redusere de negative konsekvensene ved bruk av alkohol og andre rusmidler for enkeltmennesker og for omgivelsene.

 

 

Alkoholpolitikk

Alkohol er helt klart det vanligste rusmiddelet i vår del av verden og for mange en naturlig del av det som oppfattes som ”det gode liv”. Det er også slik at rusproblemer i all hovedsak er knyttet til alkoholmisbruk, med forholdstall 9:1. (FHI 2011:4)

Kommunene skal utarbeide alkoholpolitisk plan i forbindelse med fastsettelse av retningslinjer for skjenkepolitikken jmfr Alkoholloven § 1-7 d. Bystyret har vedtatt at dette arbeidet nå skal integreres i denne helhetlige usmiddelpolitiske planen.

Retningslinjer for bevilling behandles i egen bystyresak, men samtidig som rusmiddelpolitisk handlingsplan.

Nasjonale mål sitert fra alkohollovens § 1-1

Regulering av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk (..) har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer.

Den nasjonale politikken har vært gjennomført gjennom 3 virkemidler.

  • Begrenset tilgang (regulering og monopol)
  • Høy pris (avgiftspolitikk)
  • Formidle informasjon om konsekvenser av alkoholbruk

 

Kommunale alkoholpolitiske mål

Å forebygge de samlede skadevirkninger av alkoholbruk gjennom:

  • En bevisst bevillingspolitikk
  • Arbeide for at ungdom utsetter sin alkoholdebut
  • Bevisstgjøre voksne og unge som har debutert om den alkoholbruken som ansees legitim og med minst mulig skadevirkning

Skadevirkninger av alkohol

Skadelig bruk og misbruk av alkohol gir disse negative konsekvensene:

  • Konsekvenser for egen helse
  • Konsekvenser for familie og barn
  • Hensynsløs, aggressiv eller utagerende adferd
  • Skader, ulykker og promillekjøring
  • Vold i offentlig rom og nære relasjoner
  • Samfunnsmessige konsekvenser og kostnader i form av nedsatt produktivitet, sosiale utgifter, økte tjenester i helsevesen, forsikring, politi og rettsvesen.
Rusforebyggende tiltak barn og unge

De aller fleste unge i Sandnes oppgir at de trives og har gode levevilkår. Sett i statistisk sammenheng er det en liten andel som bruker alkohol, og bare få som bruker illegale rusmidler. Statistikk viser også en nedgang i bruk av rusmidler hos ungdom. Disse positive trendene er sannsynligvis sammensatt av ulike årsaksforhold.

Likevel er det slik at noen unge debuterer tidlig med rusmidler, og utvikler problematisk bruk. Bruk av anabole steroider ser ut til å utvikle seg bekymringsfullt. Det er behov for å utvikle kompetansen på dette området. Likeledes kan det fra praksisfeltet synes som om unges holdninger i forhold til bruk av hasj kan føre til økt bruk i framtiden.

Rusforebyggende tiltak skal øke kunnskapen og bevissthet om rusrelaterte konsekvenser og skader. Målet er at debutalder utsettes, redusert alkoholbruk og redusert bruk av illegale rusmidler.

Forebygging skjer på tre arenaer, på skolen, hjemme og i fritiden, samt i samspillet mellom disse.

Rusforebyggende tiltak for voksne

Alkohol er en naturlig del av mange voksnes liv.

Alkoholbruk kan være en utfordring i forhold til folkehelsen, slik som også annen ugunstig helseadferd som røyking, overvekt og fysisk inaktivitet. I tillegg til skade på egen helse, kan alkoholbruk skade tredjepart.

Erfaringsmessig er alkohol vanskelig å snakke om og temaet blir lite adressert i møte med helsevesen og arbeidsliv.

Arbeidslivet er en viktig arena for forebygging og tidlig intervensjon ved bruk av alkohol og andre rusmidler.

Sandnes kommune er en stor lokal arbeidsgiver. Vi har en arbeidsgiverstrategi som fokuserer på helsefremming. Vi har utarbeidet en ruspolitikk som fokuserer på opplysning og bevisstgjøring av medarbeidere.

Kompetanse om alkohol og andre rusmidler er viktig å inneha i alle tjenester for å kunne møte utfordringer knyttet til rusbruk både som arbeidsgiver og tjenesteyter. Særlig kan dette behovet knyttes til økende alkoholbruk hos den kommende eldrebefolkningen som kan gi utfordringer i tjenestene på sikt.

Tidlig intervensjon handler om å bistå så tidlig som mulig, både i forhold til alder og i forhold til problemutvikling. Målet er at en skal identifisere og håndtere et problem på et så tidlig tidspunkt at problemet forsvinner eller blir redusert med begrenset innsats. Det er sterke føringer både faglig og fra myndighetenes side at tidlig intervensjon skal styrkes.

Forutsetninger for å lykkes med tidlig intervensjonssatsning er at tjenestene har tilstrekkelig kompetanse om hva en skal se etter, og strategier for å handle på bekymring. Arbeidet forutsetter tverrfaglig- og tverretatlig samarbeid, og at tjenestene er kjente og tilgjengelige. Slik kan brukeren finne systemene og systemene finne brukeren.

Ufødte barn som er i fare for å bli, eller blir eksponert for alkohol og/eller andre rusmidler

Kommende foreldre ønsker å gjøre det beste for sine barn. Det krever både kunnskap om hva som er viktig, evne til å handle etter dette, og rammer som gjør det mulig. Alkohol er det desidert mest skadelige rusmiddelet for fosteret og selv små mengder alkohol i svangerskapet kan forårsake skade. Det finnes ingen sikker nedre grense for bruk av alkohol verken tidlig eller seint i svangerskapet. Norske helsemyndigheter tilrår derfor totalavhold i svangerskapet for å forebygge rusrelaterte mentale - og adferdsmessige skader hos barn.

Bruk av illegale rusmidler i svangerskapet er skadelig for fosteret blant annet med økt risiko for abort og tidlig fødsel, misdannelser i organer, påvirkning av hjernens utvikling og fare for abstinenser etter fødsel. Skadene avhenger av type rusmiddel og påvirkes også av mengde og frekvens. I tillegg gir bruk av narkotiske stoffer generelt nedsatt helse for mor, og de sosiale rammene rundt svangerskapet kan være lite tilfredstillende for en god utvikling for barnet under svangerskapet og etter fødsel. Det er derfor avgjørende at mor får hjelp til å avslutte sitt rusmisbruk så tidlig som mulig i svangerskapet.

 Barn og unge som lever i en familie hvor omsorgspersonenes foreldreferdigheter er svekket på grunn av problemer knyttet til bruk av alkohol eller andre rusmidler

Det er svært mange barn som lever i familier som preges av mors eller fars rusbruk. Disse barna er i en risikogruppe for å utvikle egne problemer, selv om det ikke er slik at alle i en risikogruppe nødvendigvis utvikler problematikk. Gjennom å identifisere barn som lever i familier med rusmisbruk og sette inn nødvendig hjelp er målet å forebygge egen problemutvikling hos barn.

 Ungdom og unge voksne som er i ferd med å utvikle rus-problematikk/ rusrelaterte vansker.

Å eksperimentere med rusmidler er blitt mer vanlig blant unge. Alkohol er det mest utbredte rusmiddelet. Skader og negative opplevelser i alkoholrus er en større utfordring enn tunge rusproblemer.

Ungdom i ”sviktsonen” er et begrep brukt om unge mellom ca 11 - 24 år som er marginalisert i forhold til  samfunnet. Det vil si at de kanskje har vokst opp i lite støttende familier, har mye skolefravær, sliter med psykiske vansker, utvikler adferd med normbrudd/ kriminalitet og eksperimentering med rusmidler.

Generelt kan en si at veien ut av rusmisbruk er preget av ambivalens. Uforutsigbarhet og stress er faktorer som påvirker endringsprosessene negativt, mens opplevd grad av kontroll og trygghet, langsiktighet i relasjoner og forutsigbarhet er positive forsterkere.

Tjenester til rusavhengige skal i stor grad ytes fra ordinære tjenester, og rusavhengige skal ha lik tilgang som andre, til nødvendige deler av hjelpeapparatet. Rusavhengiges problemområder og behov er ofte svært sammensatte og krever innsats fra ulike deler av hjelpeapparatet. Likevel er det slik at spesifikke rustjenester ytes i tjenester som har en særlig kompetanse, særlig ansvar og målrettede tiltak for målgruppen.

Vil du lese hele planen?

Trykk her for å lese hele planen

 

 

 

Publisert: 03.05.2017 11:42
Sist endret: 03.05.2017 11:42