Plan for inkludering og integrering

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Plan for inkludering og integrering

Sentrale dimensjoner og faktorer i planen

  • mangfold som positiv ressurs
  • like muligheter og / eller resultatlikhet
  • like rettigheter
  • lik plikt til (ansvar for) å bidra
  • fra integreringsperspektiv til flerkulturelt samfunn – toveis integrasjon
  • deltakelse
  • ulike grupper vil ha ulike behov – store forskjeller i situasjon og behov
  • likeverdig tilgang til ordinære tjenester
  • tilrettelegging av informasjon
Formålet med planen

Formålet er å danne en felles kommunal plattform i integreringsarbeidet og definere retning og innsatsområder for det kommunale arbeidet på området.

  • Planen skal vise førende strategier for integreringsarbeidet og ha en konkret handlingsdel med tiltak og oppfølging.
  • Utfordringer og muligheter knyttet til et flerkulturelt samfunn forutsetter bred tverrfaglig innsats.
  • Planen er ment å være et aktivt styringsverktøy for helhetlig innsats for å ivareta kommunens oppdrag og oppgaver med integrering.
Hovedmål

Sandnes kommune vil skape like muligheter for samfunnsdeltakelse gjennom:

  • Å sikre likeverdig tilgang på tjenester
  • Øke yrkesdeltakelsen blant innvandrere
  • ikre gode bomiljø og tilgang til boliger for flyktninger
  • Sikre gode oppvekstmiljø for barn med innvandrerbakgrunn
  • Legge til rette for et mangfoldig kulturliv på arenaer som inviterer til deltakelse
  • Rekruttere og inkludere arbeidstakere med innvandrerbakgrunn

Hovedutfordringer og tiltak

Som en av landets største vekstkommuner der innvandrere står for en stor del av veksten bør kommunen styrke rollen som samfunnsaktør og samfunnsutvikler på integreringsfeltet ved siden av å være tjenesteyter.

Tiltak koordinering

  • For å sikre oppfølging av intensjonene og tiltakene i integreringsplanen er ansvaret lagt til den enkelte sektor og enhet.
  • Ansvaret for koordinering, oppfølging og rapportering av integreringsplanen er lagt til fagstab levekår. Det skal gjennomføres innen rammen, men gitt myndighet innenfor et tverrsektorielt område. Rådmannens ledergruppe følger opp planarbeidet via statusrapportering.
Informasjonsutfordringer

Innvandrere har stort behov for å skaffe seg tilpasset informasjon ved ankomst, og for samfunnet er det viktig å nå ut med nødvendig informasjon. Dette er nødvendig for å sikre like muligheter og bedre integrering.

Tiltak informasjon

  • For å bedre muligheten til å nå ut med nødvendig informasjon etablerer og videreutvikler vi våre  internettsider
  • Noen innvandrere har lite datakunnskap. Med utgangspunkt i allerede utarbeidet informasjonsmateriell i papirformat bearbeides dette og trykkes til informasjonsmateriell som deles ut ved servicekontor, bibliotek og aktuelle tjenester
  • Vi  tilrettelegger for informasjon om, opplæring i og bruk av sosiale medier og elektronisk samhandling/kommunikasjon. Det utarbeides en oversikt på aktuelle verktøy på kommunens nettside. Opplæring til målgruppen kan foregå på ulike arenaer som frivilligsentralen, i introprogrammet, biblioteket, kunde-pc i servicekontoret, osv.
Boligutfordringer

Sandnes kommune har et presset boligmarked med høye priser på kjøp og leie av boliger. Markedet er sterkt konjunkturavhengig. Arbeidsinnvandrere må skaffe bolig på egen hånd. Flyktninger får i hovedsak bolig gjennom kommunal framleie av privat innleide utleieboliger. Dette er krevende fordi det er relativt få utleieboliger i kommunen. Mange utleieboliger er ikke byggegodkjent for formålet.

I sentrumsnære boområder er andelen med innvandrerbakgrunn høyere enn for kommunen som helhet. Det oppleves ikke nå at dette skaper utfordringer for bomiljøer og integrasjon, men utviklingen bør følges.

Tiltak bolig

  • Kommunen satser på boligsosialt arbeid gjennom blant annet deltakelse i Husbankens velferdsprogram. Boligsosial handlingsplan legger strategi og handlingsplan for kommunens satsninger på boliger til vanskeligstilte
  • For å sikre en økt bredde i boligutvalget for nyankomne flyktninger settes det av midler til anskaffelse av 4-5 kommunale boliger til flyktninger årlig. Det ytes økte tilskudd fra Husbanken til formålet. Investeringsmidlene søkes innarbeidet i økonomiplanen
  • For å stimulere til at det bygges flere utleieboliger i kommunen utredes muligheten til å lyse ut konkurranse til private utbyggere for å framskaffe leieboliger for vanskeligstilte der kommunen inngår langsiktige leieavtaler i forhold til nyankomne flyktninger.
  • For å forebygge at noen boområder får uforholdsmessig stor andel innvandrere med mulig hopning av levekårsutfordringer, gjennomføres en geografisk kartlegging/oversikt på kommunale og innleide boliger til flyktninger som grunnlag for planlegging av plassering av ytterligere boliger til flyktninger
  • Gjennom å bruke tillitskapende nettverksarenaer skal kommunen gi informasjon om praktiske og kulturelle sider ved å ta opp lån til etablering i egen bolig
Samarbeidsutfordringer

I flerkulturelt arbeid og tjenesteyting overfor innvandrere er det nødvendig med bred tverrfaglig, tverrsektorielt samarbeid.

  • Vi opplever at det er godt klima for samarbeid og at det i hovedsak er godt samarbeid på individnivå i ankomstfasen.
  • Vi ønsker likevel å styrke samarbeidet på systemnivå med aktuelle instanser utenfor kommunen og mellom kommunale enheter/sektorer.

Dette kan bidra til mer helhetlig informasjonsutveksling som gi økt effektivitet og treffsikkerhet i tjenestene.

Kompetansebehov i ankomstfasen

Ulike grupper innvandrere har ulike behov og rettigheter. Det er utfordrende for ansatte i tjenestene å ha oversikt over hvilke plikter og rettigheter som utløses av ulike status for opphold.

For å sikre likeverdige tjenester og at rettigheter og plikter blir fulgt, er det behov for høy flerkulturell kompetanse for å møte nyankomne innvandrere på hensiktsmessige måte, samt systemkompetanse for å lose innvandrere til rette instanser.

For å nå målsettingen for integreringspolitikken om like muligheter til deltakelse, er språkopplæring grunnleggende.

  • Tilgang til rask og tilpasset språkopplæring bidrar til at innvandrere kan nytte sine ressurser i samfunnet.
  • Asylsøkere, flyktninger og andre innvandrere har ulike rettigheter til språkopplæring.
  • Innvandrere har også svært ulik bakgrunnskompetanse og derfor ulike behov i opplæringen.

Det er et mål at innvandrere skal ha høy yrkesdeltakelse og stor grad av selvforsørgelse.

Beboere i asylmottak har ikke arbeidstillatelse. Arbeidsinnvandrere har selv ansvar for å skaffe arbeid.

Språkopplæring

Språkkunnskap er i stor grad inngangsporten til deltakelse og inkludering både for barn og voksne. Det er svært viktig for god integrering at minoritetsspråklige barn trives og lykkes i skolen.

  • Et godt foreldresamarbeid er en viktig ressurs for skolen og det er skolens ansvar å legge til rette for dette samarbeidet. Tolker og tospråklige assistenter og lærere kan bidra til å unngå misforståelser og til at begge parter kan delta aktivt i samtaler
  • Det er viktig å se språkopplæring for voksne og arbeid i en helhet. Språkopplæring skal for de som har behov for det også tilbys i et løp som integrerer språkopplæring og praksis.
  • Det er et mål at flere arbeidsinnvandrere uten rett og plikt til norskopplæring likevel gis gode muligheter for å lære norsk.
Øke sysselsettingsgraden

Sandnes er yrkesdeltakelsen blant innvandrere høyere enn i landet generelt, men likevel er det grupper som strever med innpass i arbeidslivet. Dette gjelder innvandrere, og i særlig grad kvinner, fra kulturer som står langt fra norsk kultur og som har lav kompetanse fra hjemlandet.

  • Gjennom deltakelse vil kvinnene være rollemodeller for sine barn og styrke barnas integreringsprosesser.
  • Erfaringer viser at innvandrere har økt risiko for å bli arbeidsledige ved konjunkturnedgang og det er vanskeligere for disse å finne annet arbeid.

Sandnes er et samfunn med mangfold og beboere fra 146 forskjellige land. Integrasjon og inkludering i et lokalsamfunn forutsetter mulighet for deltakelse på de arenaer som finnes. Likeledes må det finnes mulighet for arenaer for kulturmøter mellom majoritetskultur og minoritetskultur.

Integrering er ikke bare en invitasjon til å delta på andres betingelser, men en to-veis prosess hvor begge parter må være lydhøre for mangfoldet. Dette vil medvirke til å skape en aktiv holdning imot tverrkulturelle fordommer.

Sentrale kommunale tjenester i arbeidet for å legge til rette for samfunnsdeltakelse er Sandnes læringssenter, Flyktningenheten, Sandnes bibliotek, kulturenheten og Servicekontoret. Dette er arenaer som driver opplæring og/eller informasjonsvirksomhet i fht språk og kunnskap om det norske samfunnet.

Møteplasser

Integrasjon og inkludering i et lokalsamfunn forutsetter mulighet for deltagelse på de arenaer som finnes. Det må skapes møter mellom majoritetskultur og minoritetskultur. Dette skaper aksept og tillit, og det er forebyggende i forhold til konfliktsituasjoner når ulike verdier møtes. Videre må minoritetskulturer gis anledning til møteplasser som kan tilpasses deres aktiviteter.

Kommunen legger til rette for at det skal være fysiske møteplasser for innbyggere i alle aldre. Det er et prinsipp at disse skal være livssynsnøytrale i sin utforming.

Biblioteket er en viktig og mye benyttet flerkulturell møteplass. Her har alle innbyggere gratis tilgang på litteratur på mange språk og informasjon blant annet via utlån av pc`er.

Kommunen er også tilrettelegger og arrangør for kulturelle møteplasser gjennom arrangementer og fritidstilbud. Det er et mål at både arrangementer og deltakelse skal gjenspeile mangfoldet i kommunen.

Frivillig innsats i denne sammenheng kan deles i tre:

  • Det som handler om sosialt engasjement,
  • det som handler om å delta i interessebasert kultur og fritidsaktivitet 
  • demokratiske arenaer slik som innvandrerorganisasjoner som skal ivareta gruppens interesser.
Samfunnsdeltakelse

Deltakelse i samfunnsliv er viktig for opplevelse av tilhørighet og verdighet og det åpner for innflytelse på fellesskapet.

  • En viktig forutsetning for samfunnsdeltagelse er samfunnsforståelse. Mange innvandrere mangler informasjon og kunnskap om hvordan en kan være en aktiv deltaker i norsk samfunnsliv.
  • Språkforståelse, tilgang på informasjon og kunnskap om norsk samfunnsliv er viktig for at innvandrere tar del i samfunnsprosesser.

Gjennom å lære opp unge innbyggere i samfunnsdeltakelse og medvirkning er det et mål å styrke unges påvirkningskraft og samfunnsengasjement.

Innvandrerrådet i Sandnes skal sikre at innvandreres interesser blir ivaretatt i kommunen. Sandnes innvandrerråd har vært et samarbeidsorgan uten formelle rettigheter eller ansvarsområder

Selv om de aller fleste innvandrerbarn klarer seg meget godt, er minoritetsspråklige barn og unge en sårbar gruppe med hensyn til språkutvikling, skolegang og deltakelse.

For alle barn er gode grunntjenester og kompetente foreldre viktig for å sikre gode oppvekstvilkår. For sårbare barn er dette av særlig viktig, slik at helsestasjon, barnehager og skole kan bidra til å demme opp for en økt sårbarhet for utvikling av vansker.

Det vil si at kommunen må tilrettelegge for kvalitetsmessig gode tjenester for barn innen barnehage, helse og skole. Videre må foreldre som strever i foreldrerollen, eller ikke har kunnskap om hva som forventes av foreldre i Norge, få informasjon og veiledning for å styrke sin foreldrekompetanse.

Deltakelse i barnehagetilbudet

 Å gå  i barnehage er en meget viktig arena for språkutvikling og tidlig sosialisering. Det er et mål at barn med annen språklig og kulturell bakgrunn deltar i barnehagetilbudet.

Ferietilbud – fritidstilbud

I mange kulturer er begrepet fritid og fritidsinteresser lite aktuelt. Både familiens økonomiske situasjon og annen kulturell bakgrunn kan være hindre for at innvandrerbarn får delta i ferie- og fritidstilbud. Mange har behov for erfaring med ulike tilbud før de selv er klar for å delta i ordinære tilbud, samt at personlig relasjon gir trygghet i forhold til å kunne delta i noe ukjen

Kommunen tilrettelegger for deltakelse for alle barn, men har et særlig fokus på barn som har få muligheter utenfor kommunale tilbud.

Familier som har behov for barnevernstjenester

Kommunens barnevernstjeneste har etnisk barnevern høyt på dagsorden. Det er utviklet kompetanse og metodikk for å møte minoritetsfamilier.

Barnevernsarbeid i flerkulturelle familier byr på noen utfordringer knyttet særlig til språkforståelse og kunnskap om hverandre. Ved flytting til Norge kan innvandrere møte forventinger til foreldrerollen som er helt ukjent fra opprinnelig oppdragerkultur og samfunn. Ofte er disse forventingene lite tydelig kommunisert.

Manglende eller unyansert kunnskap om norsk barnevern kan skape mistillit til tjenestene i minoritetsfamilier. Likeledes kan oppveksttjenestene og barnevernet mangle kunnskap og forståelse i forhold til de ulike kulturene og gruppene.'

Holdningsarbeid og arbeid mot radikalisering

Det viktigste for å fremme et samfunn preget av likeverd og toleranse er å legge til rette for at alle kan oppleve tilhørighet og inklusjon. Dette er også grunnleggende forebygging mot radikalisering. Radikalisering forstås som en prosess der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå politiske, ideologiske eller religiøse mål (ref Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme). I slike situasjoner er det behov for tiltak utover generell forebygging.

Det er viktig å bygge arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme på de samme grunnprinsipper som generell forebygging av kriminalitet. Her vektlegges kunnskap, samarbeid på tvers av samfunnssektorer og tidlig innsats gjennom evne til å identifisere problemer og følge opp med adekvate tiltak.

Det er et uttalt mål at alle innbyggere skal sikres likeverdige helsetjenester. Tilgjengelige helsetjenester er sentrale for gode levekår, men innvandrere kan ha vansker med å få tilgang til, eller nyttegjøre seg av helsetjenestene. Noen innvandrergrupper har, eller utvikler særskilte helseproblemer, f eks diabetes, hjerte/kar-sykdommer eller psykiske lidelser knyttet til situasjon.

Alle andre innvandrere skal sikres tilgang til ordinære helsetjenester.

Informasjon og kommunikasjon

For å sikre lik tilgang til helsetjenester og grunnlag for rett helsehjelp er det av stor betydning at det finnes tilgjengelig informasjon om helse og helsetjenester på flere språk og at språkbarrierer reduseres i møte mellom innvandrer og helsepersonell.

Det er nasjonalt utarbeidet brosjyrer og internettløsninger om helse og helsetjenester på mange språk.

Kommunen bruker tolkeløsninger og egne ansatte med flerspråklig kompetanse i møte med innvandrere uten, eller med lite norsk og engelsk-kunnskaper. Bruk av tolk kan være utfordrende både for ansatt og bruker.

Kunnskap

Arbeid med helsetjenester til innvandrere vil i mange tilfelle kreve særlig kompetanse. Dette er knyttet både til kulturforståelse, kunnskap om helseutfordringer for ulike folkegrupper og utfordringer knyttet til å være i migrasjon.

For helsepersonell som arbeider spesielt mot innvandrere vil god formell og erfaringskompetanse om helse og innvandring være viktig ressurs både for brukeren og for kompetanseoverføring til samarbeidende instanser.

Folkehelse

Innvandrere kan ha særlige utfordringer knyttet til helse for eksempel grunnet lav sosio-økonomisk status, endret kosthold, endret aktivitetsnivå i ny kultur. I enkelte innvandrergrupper kan dette forverres av økt forekomst av livsstilssykdommer. Også opplevelse av ensomhet eller utenforskap kan bidra til uhelse.

Helse vil i stor grad påvirkes av opplevelsen av et integrerende samfunn og gode sosio-økonomiske kår som virker utjevnende på helseforskjeller. Men også spesifikke tiltak vil bidra til økt kunnskap og fokus på forebyggende helseinnsatser hos innvandrere.

Psykisk helse

Det er høyere forekomst av psykiske helseproblemer i innvandrerbefolkningen enn i befolkningen for øvrig. Mange faktorer spiller inn, blant annet alder, kjønn, utdanning, arbeidssituasjon, økonomi, traumatiske erfaringer, innvandringsårsak, tapsopplevelser, følelse av maktesløshet, grad av sosial støtte og grad av integrering (Nasjonal strategi om innvandreres helse).

Det er også slik at ulike kulturer har ulik terskel for å oppsøke hjelp for psykiske vansker, og mange innvandrere vil ikke ha psykisk helsehjelp. Det er derfor særlig viktig med lav terskel for å yte hjelpen og gode vurderinger av behovene.

Helse- og omsorgstjenester

Med en økende innvandrerbefolkning vil en over tid også få en økende del av helsesvake eldre med innvandrerbakgrunn. Selv om mange innvandrere ivaretar sine eldre i familieomsorg, vil økt yrkesdeltakelse hos innvandrerkvinner ventelig gi økt behov for både hjemmetjenester og sykehjemsplasser.

Videre vil de ordinære tjenestene innen habilitering/ rehabilitering, avlastning og dagaktivitetsentrene møte innvandrere både som brukere og pårørende. For å møte dette er det behov for å utvikle økt kompetanse og kulturforståelse i omsorgstjenestene.

Sandnes kommune sysselsetter pr 2014 snaut 5000 ansatte og er med dette en av de største arbeidsgiverne i området. Det er et mål i Arbeidsgivgerstrategien  at  Sandnes kommune er en  foregangskommune  innen likeverd og mangfold

Rekruttering og kvalifisering

Kommunen er avhengig av den arbeidskraften personer med innvandrerbakgrunn kan bidra med. Særlig gjelder dette innen barnehage- og omsorgssektoren hvor det er vekst i behovene og utfordringer i forhold til å skaffe kvalifisert arbeidskraft. Ansatte med minoritetsbakgrunn har verdifull språk- og kulturkompetanse som kan nyttes i tilegg til deres særskilte fagkompetanse. Kommunen bør møte framtidige demografiske utfordringer med en aktiv kvalifiserings og rekrutteringspolitikk overfor innvandrerbefolkningen.

For at minoritetsspråklige ansatte skal bli integrert i arbeidsmiljøet og yte sitt beste i jobben kan det for mange være nødvendig å styrke kunnskapene i norsk språk og norsk arbeidsmiljø, både formelle forventinger blant annet i fht HMS og kulturelle forventninger.

 

Vil du lese hele planen?

Trykk her og du kan lese hele planen

Publisert: 03.05.2017 10:14
Sist endret: 03.05.2017 10:14