Omsorgsplan

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Omsorgsplan

Alle som skal motta tjenester uavhengig av alder, kjønn, boligsituasjon og årsak til hjelpebehov har rett til individuelt tilpassede tjenester. Vi har ansvaret for at tjenestene er fagligforsvarlige og er tilstrekkelig dimensjonerte. Vi har  en  uttalt målsetting at hjemmetjenesten skal være så god at de som ønsker det skal kunne bo i egen bolig så lenge som mulig.

Omsorgstrappen

En av de mest sentrale målsettingene for omsorgstjenesten er at ingen skal bli fratatt oppgaver som de kan utføre selv og at hjelpen skal gis på så lavt nivå som mulig. Dette prinsippet blir ofte kalt LEON (laveste effektive omsorgsnivå).

Tjenestetilbudet blir ofte inndelt i en omsorgstrapp med ulike nivå.

Det første nivået (omsorgstrappen)
  • handler om tilrettelegging i hverdagen som kan aktivisere og forebygge hjelpebehov hos den enkelte. Dette er en type tjenester som i stor grad fordrer individuelt initiativ og aktivitet.
  • Formålet er at det skal fungere forebyggende for både den mentale og fysiske helsen. Bevaring og forbedring av helse og egen mestringsevne er sentralt for dette nivået av omsorgstrappen.
  • Tjenestene på laveste nivå er rettet mot alle grader av omsorgsbehov, og er også for de med omfattende behov for tjenster.
Andre nivå i omsorgstrappen
  • er mer formaliserte og tilrettelagte tjenester for hjemmeboende
Tredje nivå i omsorgstrappen
  • er rettet mot personer med omfattende behov for pleie- og omsorgstjenester. Dette gjeld tilbud på sykehjem og i omsorgsbolig med heldøgnsbemanning. Korttidsopphold i institusjon og døgnrehabilitering hører også til på dette nivået.

Mål i planen

  • Kommunen skal legge til rette for at innbyggerne kan leve best mulig i eget liv, mestre egne utfordringer og ta grep i eget liv.
  • Vi skal tilstrebe at tjenestemottaker opplever trygghet, mestring og selvstendighet.
  • Vi skal ivareta innbyggerne i 1. linjetjenesten og forebygge innleggelser i 2.linjetjenesten
  • Tjenestene våre har god kvalitet og riktig kompetanse.
  • Vi skal ha 25 % dekningsgrad med heldøgnsplasser for befolkning over 80 år
  • Demensomsorg

Demensomsorg

Demens er fellesbetegnelsen på flere sykdommer som i første rekke innebærer problemer med hukommelsen, men også andre alvorlige symptomer som svikt i oppmerksomhet, steds- og tidsorientering og forståelse for rom og retning. Demenssykdom innebærer at hukommelse og mentale funksjoner har sviktet. Personer med demens trenger pleie og omsorgstiltak.

Målsetting

Den enkelte med demens skal være sikret forsvarlig utredning og diagnostisering. Målet er å legge til rette for at den enkelte skal oppleve livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen, på tross av alvorlig sykdom og funksjonssvikt.

Strategi

Helse- og sosialdepartementet sier i Demensplan 2015 at disse hovedstrategiene må følges for å møte framtidens omsorgsutfordringer:

  1. Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging
  2. Kapasitetsvekst og kompetanseheving
  3. Bedre samhandling og medisinsk oppfølging
  4.  Aktiv omsorg
  5. Partnerskap med familie og lokalsamfunn
Diagnostisering
  • Vi må satse videre på demensteam for å avlaste spesialisthelsetjenesten og fange opp diagnose tidlig nok til at en kan tilrettelegge for god opplevd livskvalitet for både pasient og pårørende.
  • Det er viktig med god legedekning for å sikre riktig utredning, diagnostisering, behandling og oppfølging av personer med demens.
  • Pårørende til personer med demens har en krevende omsorgsituasjon og trenger kunnskap om sykdommen, behandling og tiltak, og må inkluderes iutredningsarbeidet. Dette er med å gi økt trygghet til å håndtere sykdommen og leve med den syke.
Dagaktivitetstilbud
  • Innen 2015 bør kommunen etablere et nytt dagtilbud ved et av bo- og aktivitetssentrene. Tilbudet skal være et bydekkende dagtilbud for personer med demens med tilrettelagte lokaler og nødvendig kompetanse.
  • I tillegg må egen gruppe for yngre personer med demensopprettholdes.
  • Samtidig bør en se på muligheter for å ha utvidet åpningstider for å kunne gi avlastning for yrkesaktive pårørende. Kultur, aktiviteter og trivselstiltak må stå i fokus for demensomsorgen.
Avlastning
  • Avlastende tiltak hvor omsorgsbyrden er særlig omfattende må tildeles etter individuell vurdering av behov. Dette kan være tjenester som hjemmesykepleie, dagopphold, seniorsentrene, tilkjøring av måltider, omsorgslønn eller korttidsopphold.
  • Pårørendes grad av belastning må kartlegges og er avgjørende om det er behov for avlastningstiltak eller andre tjenester.
Kompetanse og kunnskap
  • Ansatte gis mulighet for grunn-, etter- og videreutdanning.
  • Vi må ha fokus på å styrke den etiske kompetansen gjennom systematisk refleksjon.
  • Gjennom etablerte fagnettverk opprettholdes godt samarbeid og kompetanseformidling med spesialisthelsetjenesten.
  • Ansatte i omsorgtjenesten må gis veiledning om bruk av tvang og ha fokus på tillitskapende tiltak, jf pasient- og brukerrettighetsloven kap 4A.
  • Lege og pleiepersonell på institusjon må sikre god kartlegging og dokumentasjon av behandlingsløp ved forverring, for å unngå unødig innleggelser i sykehus.
  • Det må tilbys veiledning av pårørende, ofte gjelder dette praktiske og økonomiske forhold i tillegg til mer sykdomsrelaterte emner. Samtaler med en sosionom med erfaring med demensproblematikk, vil være et godt tilbud for pårørende.
Teknologi i demensomsorgen

Det finnes ulike teknologisk hjelpemidler, som f.eks elektroniske kalendere, dagplaner, døralarm/matter og GPS sendere som en forventer at vil kunne bedre omsorgen for hjemmeboende personer med demens.

Mye kan etter hvert også anskaffes på privat marked og pårørende må informeres om hvilke muligheter som finnes.

 

Vil du lese hele planen?

Last ned hele planen her

Publisert: 03.05.2017 09:38
Sist endret: 03.05.2017 09:38