Tjenestetilbud

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


I dette kapittelet gis det en kort beskrivelse av dagens tjenestetilbud. Oppsettet følger omsorgstrappen slik at tjenester på et lavt trinn står først og avsluttes med heldøgnstjenester som er på høyeste nivå i omsorgstrappen.

Eldre – og seniorsenter og Frivilligsentralen

Det er 5 private og 3 kommunale eldresenter i Sandnes. Kommunen gir tilskudd til drift av de private basert på stillinger på det enkelte senter. Eldresentrene driver et viktig arbeid med tanke på forebyggelse av helsesvikt og isolasjon. Det er stor spennvidde i arrangement – litteraturgrupper, turer, kurs, foredrag, dansekvelder med mer. Det er også mulighet å kjøpe middag, enklere retter til å spise på senteret eller ta med hjem. To eldresenter leverer middagsmat hjem (2 dager i uken hver) til personer som ikke er i stand til eller ikke vil benytte senteret. Eldresentrene har mange frivillige som stiller opp og gjør en stor innsats.

Frivilligsentralen gir tilbud til mange omsorgstrengende personer. Mange pensjonister er engasjert der og deltar aktivt med å hjelpe andre. Dette er også et godt helsefremmende tiltak for både de frivillige og mottakerne av hjelpen.

Frisklivssentralen

Frisklivssentralen kan hjelpe personer til å sette konkrete mål, finne frem til aktiviteter og tilbud som passer, og gi støtte til å gjennomføre planlagte tiltak. Veiledning og oppfølging foregår både individuelt og i grupper og tar utgangspunkt i behov og det som ønskes oppnådd. Tilbudene er spesielt rettet mot de som står i fare for å få, eller allerede har fått livsstilsrelatert sykdom. Tilbudene omfatter røykeslutt, ernæring, aktivitet og søvn.

Friskliv75 er Frisklivssentralens tilbud til kommunens innbyggere på 75 år. De blir invitert til en fagdag med fokus på frisk aldring, kosthold, fysisk aktivitet og trygghet i hjemmet.

Legetjenester

Sandnes kommune vedtok i 2014 en plan for legetjenesten. Hjemmeboende og beboere i omsorgsboliger benytter sin fastlege. På sykehjem er det egen sykehjemslege som har ansvar for pasientene. Planen legger blant annet vekt på at innbyggerne skal ha reelle valg mellom ulike fastleger og at det er god kapasitet i fastlegeordningen. I følge planen skal legetjenesten til sykehjemsbeboere styrkes da det både er flere alvorlig syke og flere plasser i sykehjem. Fastlegen er en viktig samarbeidspartner for de kommunale tjenestene og dette bør utvikles videre. Fastlegene er selvstendig næringsdrivende og kommunen har begrenset styringsrett over deres virksomhet.

På sykehjem er sykehjemslegen også medisinsk rådgiver med ansvar for medisinske rutiner og kliniske vurderinger ved alvorlige sykdomsforløp og ved vurdering av samtykkekompetanse. Oppdrag som sykehjemslege inngår i den tiden kommunen kan pålegge fastleger kommunalt arbeid. Noen få sykehjemsleger er kommunal ansatt i hele sin stilling og har ikke fastlegepraksis i tillegg.

Kommunene rapporterer i KOSTRAårlig rapportering til SSB legetimer per beboer i sykehjem. Sandnes ligger på gjennomsnittet for legetimer pr uke per beboer i institusjon sammenlignet med kommunene i ASSSlandets 10 største kommuner -nettverket. I 2009 var det 0,40 time per beboer. Tidsrammen omfatter den tid legen er tilgjengelig på avdelingen, forberedelsestid og tidsbruk for eventuell kontakt når legen ikke er tilstede.

Fysio- og ergoterapi

Fysio- og ergoterapi er en del av kommunens helsetilbud og utfører undersøkelser, behandling, trening og tilrettelegging til mennesker som har problemer knyttet til bevegelse og aktivitet. Målet er å fremme og vedlikeholde god helse og funksjon gjennom helsefremmende og forebyggende arbeid, behandling, habilitering og rehabilitering.  Fysio- og ergoterapeutene arbeider med brukere i alle aldre. Mange brukere har sammensatte behov og trenger langvarig og tverrfaglig oppfølging. Terapeutene samarbeider derfor med flere ulike instanser og fagpersoner så vel som pårørende.

I tillegg til kommunalt ansatte har 30 selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter driftsavtale med kommunen.

Kommunalt hjelpemiddellager låner ut enkle hjelpemidler på kortidslån. Terapeuter kan søke om tekniske hjelpemidler fra NAV-hjelpemiddelsentralen. Hjelpemiddellageret har som hovedoppgave å levere ut, montere, foreta tilpasninger og reparasjoner av tekniske hjelpemidler til brukere i kommunen.

Trygghetsalarm

Kommunen disponerer omtrent 800 trygghetsalarmer. Alarmer tildeles personer som har behov for å tilkalle hjelp på kort varsel. Alarm gir brukeren økt trygghet og kan hjelpe enkelte til å bo lenger i eget hjem. Alarm kan tildeles som et supplement til andre helse- og omsorgstjenester. Gjennom bruk av alarmen vil den enkelte få kontakt med vakthavende helsepersonell i hjemmesykepleien.

Fra høsten 2017 kan kommunen tilby digitale trygghetsalarmer som ikke krever annen installasjon enn strømtilkobling. Alarmene bruker mobilt bredbånd som kommunikasjonskanal. De nye alarmene rutes til et bemannet responssenter som videreformidler anrop til hjemmesykepleie eller legevakt etter behov.

Hjemmetjenesten

Hjemmetjenesten er ryggraden i kommunens omsorgstjeneste, og ivaretar personer med små og store bistandsbehov både i korte perioder og over lengre tid. Hjemmetjenester gis til eldre og yngre brukere. I tråd med nasjonale rapporter er en stadig større andel av brukerne yngre. Kommunens målsetting er at flest mulig skal bo i eget hjem så lenge som mulig med nødvendige omsorgstjenester. Dette vil kreve en styrking av hjemmetjenesten i årene som kommer. Hjemmetjenesten skal ha fokus på hva som er viktig for brukerne og fokusere på mestring av hverdagen. Hjemmetjenesten er en viktig bidragsyter i hverdagsrehabiliteringen.

Hjemmesykepleien gir nødvendig helsehjelp i til brukere som bor eller oppholder seg i kommunen. Typiske oppgaver er personlig stell, sår og medikamenthåndtering, oppfølging og observasjon.  Det er ingen aldersgrenser for tjenesten. Tjenesten skal arbeide mot fastsatte mål for brukeren og gi intensive tjenester for om mulig å gjøre brukeren mer selvhjulpen.

I juni 2017 var det 1154 mottakere av hjemmesykepleie. Dersom en legger til grunn at behovet for hjemmesykepleie og tildelingsfrekvens vil være uforandret i årene framover vil befolkningsveksten føre til omtrent 600 flere brukere i 2030 med den største veksten i brukere over 80 år.

  2017 2020 2025 2030
0 - 66 år 272 280 297 312
67 - 79 år 288 327 387 429
Sum 1154 1252 1485 1782
80 år og eldre 594 645 801 1041

 

Praktisk bistand og opplæring omfatter både hjelp til egenomsorg, personrettet praktisk bistand og annen hjelp til alle dagliglivets gjøremål i hjemmet og i tilknytning til husholdningen. Dette skal gjøre brukeren mest mulig selvhjulpen i daglivet og kan innebære opplæring i dagliglivets praktiske gjøremål.  På samme måte som hjemmesykepleien har tjenesten praktisk bistand også fått en større andel yngre brukere med årene. Praktisk bistand kan også omfatte opplæring i daglivets gjøremål. Da kalles tjenesten miljøarbeid og benyttes i stor grad av EFF.

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering er en metode som bidrar til hverdagsmestring. Det er en rehabiliteringsform for hjemmeboende med fokus på å opprettholde eller øke fysisk funksjon og livskvalitet. Tjenesten skal bidra til at hjemmeboende klarer seg selv hjemme og mestrer eget liv så lenge som mulig. Hverdagsrehabilitering gis i en tidsbegrenset periode og det gis intensiv opptrening i daglige aktiviteter med utgangspunkt i deltakernes egne mål. Et tverrfaglig team kartlegger deltakers behov og utarbeider rehabiliteringsplan og treningsprogram. Hjemmetrenere i hjemmetjenesten utfører treningen.

Deltakerne har gitt tilbakemelding på tjenesten og er jevnt over godt fornøyde. Mange har blitt mer aktive og har hatt utbytte av å delta. De fleste har nådd sine mål og blitt selvhjulpne eller fått redusert sitt hjelpebehov.

Omsorgsstønad

Personer som har særlig tyngende omsorgsarbeid og utfører oppgaver som ellers måtte vært utført av kommunen, kan få omsorgsstønad. Omsorgsstønad skal gjøre det mulig for private omsorgspersoner å opprettholde omsorgsarbeidet for sine nærmeste. Ordningen omfatter både omsorgsyter uten omsorgsplikt og foreldre som har omsorgsplikt for sine mindreårige barn. For å få tildelt omsorgsstønad må kommunen ha vurdert dette som den mest hensiktsmessige måten å yte tjenester på i hvert enkelt tilfelle. Denne vurderingen skal skje i samarbeid med omsorgsyter og eventuelt omsorgsmottaker.

Avlastning

Avlastningstiltak gis til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid. Avlastning gis ut fra ulike behov og organiseres på ulike måter. Avlastning i eget hjem eller i andres hjem gis timebasert eller som døgnavlastning.  Avlastning i bolig er et døgnbasert tilbud til foresatte med hjemmeboende barn og unge med psykisk og/eller fysisk funksjonsnedsettelse. Enkelte med diagnoser innen psykiatrispekteret får aktivitetsbasert avlastning.

Avlastningstilbud på dagaktivitetssenter eller avlastningsopphold i sykehjem kan gis for å utsette behov for langtidsopphold i institusjon og gi eldre muligheten til å bo hjemme lengst mulig.

Avlastning i hjemmet, særlig for personer med demens, er tiltak som kan hjelpe pårørende til at personen kan bo hjemme lengre. Frivillighet inn i hjemmene i form av besøksvenn/ «frivillig venn» kan hjelpe ensomme eller helsesvake til mer aktivitet.

Dagaktivitetstilbud

Kommunen har dagsentertilbud for eldre helsesvake ved 6 bo- og aktivitetssenter. Dagsentrene tilbyr et sosialt fellesskap med andre og brukerne får gjennom måltidene god ernæring. For mange er turen til dagsenteret eneste mulighet til å komme ut fra hjemmet sitt. Et godt tilrettelagt dagtilbud tar hensyn til brukernes individuelle behov, har fleksible åpningstider og brukerstyrte, individuelle aktiviteter.  To av dagsentrene, Lura og Austrått, er spesielt tilrettelagt for personer med demens hvorav ett tilbud er for yngre personer med demens. Ved hjelp av statlige tilskuddsmidler har disse utvidet åpningstid om ettermiddagen.

Aktivitetstilbud til personer med psykisk og/eller fysisk funksjonsnedsettelse gis ved Kvål og Vågsgjerd aktivitetssenter. Tilbudene er organisert og tilpasset ulike brukergrupper, med personer med utviklingshemming og/eller autisme som primære målgruppe. Når leieperioden ved Vågsgjerd aktivitetssenter utgår om noen år må nytt aktivitetssenter tilpasses fremtidens brukere. Personer som evner å arbeide i ordinære virksomheter bør få tilbud om dette.

Omsorgstjenesten omfatter brukere i alle aldersgrupper. Det er en økning av brukere med store behov i alder under 67 år. Det er per i dag ingen tilrettelagte dagaktivitetstilbud for yngre med fysiske funksjonsnedsettelser eller kroniske lidelser. Det er behov for å se på mulige løsninger for et mer tilpasset tilbud for disse brukergruppene.

Brukerstyrt personlig assistent (BPA)

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en alternativ måte å organisere personlig bistand (praktisk og personlig bistand samt opplæring) på. BPA gir personer større mulighet til å styre tjenestene og hverdagen selv. Brukerstyrt personlig assistanse er først og fremst beregnet for personer med langvarig og stort behov for bistand i dagliglivet. Kommunen vurderer bistandsbehovet og skal i samarbeid med den enkelte bruker avgjøre om det skal tilbys tjenester i form av brukerstyrt personlig assistanse. Når personlig assistanse organiseres som en BPA- ordning, er det brukeren selv, eventuelt med bistand, som organiserer og leder arbeidet med assistentene. Det er et krav at arbeidslederrollen blir forsvarlig ivaretatt.

Koordinering

Kommunen har koordinerende enhet i Samordningsenheten. Enheten funger som et kontaktpunkt for meldinger om behov for habilitering og rehabilitering. Det skal bidra til å sikre helhetlige og koordinerte tilbud til brukere med behov for tjenester fra flere fagområder, nivåer og enheter.

En koordinator har hovedansvaret for koordinering og oppfølging av pasienter og brukere som mottar flere langvarige helse -og omsorgstjenester. Koordinator skal bidra til å sikre samordning av tjenestetilbudet. Koordinatorene kan være ansatte i ulike enheter slik som helsesøstre, ansatte på avlastningstjenesten, fysioterapeuter, ergoterapeuter, ruskonsulenter, koordinatorene i Koordinerende enhet mm.  Koordinatorene tilrettelegger for møter rundt bruker, innkaller aktuelle tjenesteytere, deltakerne i gruppen og leder møtene. En koordinator avlaster pårørende, og er ofte en viktig støtte for pårørende.

Brukere med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose og funksjon, har rett på en individuell plan.

Kreftkoordinator er et lavterskel tilbud for personer med behov for veiledning og rådgiving i sykdomsforløpet. Andre grupper som personer med demens lidelser eller nevrologiske lidelser har ofte behov for koordinator/veileder spesielt i starten av sykdomsforløpet og gjerne før det er behov for ordinære pleie- og omsorgstjenester. Bedre opplevelse av pasientforløpet kan oppnås ved blant annet «en dør inn» for å få hjelp. Felles tildelingskontor er et tiltak som er iverksatt for å få til dette. Dette må videreutvikles for å tilpasses behovene.

Oppfølgingsteam som ny arbeidsform er noe regjerningen ønsker kommunene etablerer for å få til bedre tverrfaglighet og koordinerte tjenester. Det handler om å organisere tjenestene i team for å følge opp personer med store og sammensatte behov.

Boliger for personer med nedsatt funksjonsevne

Personer med nedsatt funksjonsevne kan ha behov for tilrettelagte boliger med tilgang til tjenester hele døgnet, eller store deler av døgnet. Dette innbefatter brukere med fysisk funksjonsnedsettelse og psykisk utviklingshemming. 

Boligene er ofte flere (fra 4 til 15) selvstendige boenheter samlet i en bygning sammen med en personalbase. Noen boliger har fellesarealer som benyttes til fellesarrangement og måltider etter beboernes ønsker og behov. Enkelte i brukergruppen kan ha stor nytte av å bo i egen leilighet i nær tilknytning til en bolig med bemannet personalbase.Boligsosialhandlingsplan omhandler behovet. Å ha tilgjengelige boliger nær base er et viktig innsatsområde.

Kommunen eier de fleste botiltakene og yter tjenester til beboerne. Det er også etablert to såkalte «foreldreinitiativ» der beboer eier sin andel i et borettslag. Kommunen eier personalbasen og yter tjenester.

I NOU 2016:17 «På lik linje» fremholdes det at en god bosituasjon er viktig for alle mennesker og særlig for de som ha behov for stabilitet og forutsigbarhet. NOU foreslår en lovfesting av det kommunale ansvaret for å skaffe egnede og tilpassede boliger til denne. Det er 33 personer per 31. august som er kvalifisert og venter på slik bolig, av disse er 7 mellom 16 og 18 år.

Heldøgnsomsorg for eldre

Heldøgnsomsorg blir gitt både i omsorgsboliger (bokollektiv og bofellesskap) og i institusjon (sykehjemsplasser). Forskjellen er i hovedsak ulik lovregulering, ulik ordning for brukerbetaling og ulike krav til vedtak.

Bokollektiv er heldøgnsbemannet og har personer med demenssykdom som målgruppe. Et bokollektiv er også innrettet for eldre med psykiske lidelser. Leilighet/hybel ligger i tilknytning til fellesareal (kjøkken, spiseplass og oppholdsrom). Beboer skal møblere egen enhet selv, betale husleie og betale for tjenester som om vedkommende bodde i eget hjem. Pårørende gir ofte bistand til dette. Beboer bruker også egen fastlege. I de senere år er flere bokollektiv omgjort til sykehjemsplasser.

Bofellesskap er også heldøgnsbemannet. Målgruppen er helsesvake eldre. Leiligheten er ofte større enn i bokollektiv på bekostning av et noe redusert fellesareal. Flere bofellesskap er i de senere år omgjort til sykehjemsplasser. Betalingsordning og legetilsyn er som for bokollektiv.

Sykehjem retter seg mot de mest pleietrengende og sykeste brukerne, fortrinnsvis eldre personer. Beboere i sykehjem skal få dekket sine behov for pleie, medisinsk oppfølging og behandling samt individuelt tilpassede aktiviteter.

Beboer disponerer rom og bad. Rommet har sykeseng og enkel møblering. Det er anledning til å ha noen få egne møbler. Legebehovet dekkes av sykehjemslege. Beboer betaler vederlag etter statlig forskrift. Vederlaget er inntektsavhengig, eventuell formue inngår ikke i beregningsgrunnlaget. Vederlaget dekker det meste av oppholdet, men ikke klær og personlig forbruk.

De fleste plassene er i enkeltrom, men det finnes noen dobbeltrom som fortrinnsvis brukes til korttidsopphold eller til beboere som ønsker å bo sammen.

I sykehjem er det både korttidsopphold og langtidsopphold. Korttidsopphold tildeles brukere som trenger et tidsavgrenset opphold på grunn av rehabilitering, vurdering av helsetilstand, etter sykehusinnleggelser, kriser i hjemmet og i livets siste fase. Korttidsplassene er i hovedsak samlet på Sandnes helsesenter og Rundeskogen bo- og aktivitetssenter samt lindrende enhet på Åse bo- og aktivitetssenter.

Enkelte avdelinger er spesielt innrettet for å møte brukere med ulike behov. Her kan nevnes skjermingsavdelinger for personer med kognitiv svikt/demenssykdom, lindrende behandling og rehabilitering.

Sandnes kommune er vertskommune for Jæren øyeblikkelig hjelp. Av de 13 plassene disponerer Sandnes 6 plasser. Plassene skal erstatte innleggelser på sykehus. Målgruppen er pasienter med kjent sykdom som ved forverring kan få forhåndsavtalt behandling. Tilbudet er aktuelt for personer med somatisk sykdom, psykisk lidelse eller rus.

IPLOSindividbasert pleie- og omsorgsstatistikk -måling viser at 88,8 prosent av beboere på langtidsplass i institusjon har omfattende bistandsbehov i 2016, snittet i ASSS-kommunene er 85 prosent. Andelen har økt fra 85,3 prosent i 2014. I de fleste av ASSS-kommunene har andelen med omfattende behov økt de siste årene.

Dekningsgrad er et begrep som ofte blir brukt som måltall for heldøgnsplasser. Dekningsgraden gjenspeiler hvor mange plasser som disponeres i forhold til befolkningen som er 80 år og eldre. Det er usikkert hvor stor dekningsgraden bør være og om det er det rette måltallet. Behovet for plasser påvirkes av mange faktorer, alt fra hvordan boligmassen og sosiale møtepunkter i kommunen er til befolkningens helsetilstand og den medisinske utviklingen. Alle innbyggere har ansvar for å ha en bolig som er tilpasset sine behov. Befolkningens mobilitetsmønster og antall alenehusholdninger vil også påvirke behovet.

Plasser med heldøgnsbemaning 2017 2018 2019 2020
antall plasser 1. juli 2017 484 484 484 484
Rundeskogen bo- og aktivtetssenter, femte etasje 21 21 21 21
Reduksjon dobbeltrom -6 -6 -6 -6
Oppstart Lura etter oppussing     14 14
Disponible plasser 31/12 499 499 507 507
Dekningsgrad i prosent 23,0 22,4 22,2 21,5

 

Behovet for heldøgnsplasser vil stige når antall eldre øker. En godt utbygd hjemmetjeneste, velferdsteknologi og hverdagsmestring samt gode dagaktivitetstilbud kan forsinke behovet for en heldøgnsplass. I tillegg kan alternative boformer med enkelte servicetjenester tilknyttet være et virkemiddel. Det må satses sterkt på behovsreduserende tiltak.

Det er vanskelig å si noe eksakt om i hvor stor grad tiltakene vil redusere behovet for heldøgnsomsorg. I planene for framskriving legges det derfor til grunn to alternativer med en dekningsgrad på 22 prosent og 20 prosent av befolkningen som er 80 år og eldre. Underveis må det vurderes hvilket alternativ som er mest bærekraftig og dekker behovene.

Plasser med heldøgnsbemanning 2017 2020 2025 2030
Antatt plasser 31/12 499 507 507 507
Antatt behov 22 % 478 519 645 837
Behov for nye plasser 22 % -21 12 138 330
Antatt behov 20 % 435 472 586 761
Behov for nye plasser 20 % -64 -35 79 254

 

Tabellen over viser at det vil være behov for en økning av antall heldøgnsplasser fram mot 2030 uansett hvilket alternativ som velges. Det vises for mer utførlig beskrivelse av andre boformer, tomtealternativer og utvidelsesmuligheter i kapittelet om fremtidens boform.

Lindrende behandling

Sandnes Kommune har en lindrende enhet med 6 senger. Dette er en korttidsavdeling med stor kompetanse på lindrende behandling, stor andel av de ansatte er kreftsykepleiere og det er en onkolog (legespesialist i kreftsykdommer) som er tilknyttet avdelingen i tillegg til sykehjemslegen. Lindrende enhet prøver i 2017 ut et verktøy som heter «Livets siste dager». Dersom dette vurderes til å være et godt verktøy vil det kunne implementeres også til andre sykehjem i kommunen.

Sandnes er en del av nettverket for ressurssykepleiere innen kreftomsorg og lindrende behandling. Dette er forankret i en avtale mellom Helse Stavanger HF og de 18 kommunene i foretaksområdet. Det er nettverk for både fysioterapeuter og sykepleiere. Målet med nettverket er kompetanseheving og samhandling slik at kreftpasienter og andre pasienter med behov for lindrende behandling, samt deres pårørende, opplever god kvalitet og trygghet i alle nivå av helsetjenestene.

Ressurssykepleierne i nettverket skal ha en sentral rolle i å ivareta kontinuiteten i pleie- og omsorgstilbudet til kreftpasienter og palliative pasienter. Det er utarbeidet en kompetanseplan for nettverket, og ressurssykepleierne får systematisk opplæring på fastlagte samlinger i nettverket.

Målet er at alle hjemmetjenestesonene skal ha en ressurssykepleier samt alle bo- og aktivitetssentrene. Det er i dag ikke kreftsykepleier eller palliativ sykepleier alle steder og det må satses på målrettet kompetanseheving og rekruttering i forhold til kompetansebehov.

 

Publisert: 07.03.2018 10:55
Sist endret: 07.03.2018 10:55

Facebook ikon Twitter logo Del på epost Print side Twitter logo