Statlige mål og styringssignal

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Nasjonale mål og føringer

En rekke stortingsmeldinger, slik som Samhandlingsreformen (St.meld.nr. 47 2008-2009), Morgendagens omsorg (St.meld.nr. 29 2012-2013), Folkehelsemeldingen (St.meld.nr. 34 2012-2013 og 19 2014-2015) og Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet (Meld.st. 26 2014-2015) gir føringer for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Flere oppgaver og større ansvar blir overført til kommunene. Det er en forventning om en større satsing på forebyggende tiltak og at oppfølging av syke skal skje i nærmiljøet. Videre er det en forventning om at kommunene drives aktivt innovasjonsarbeid der blant annet velferdsteknologiske løsninger er sentrale. Ansatte skal ha kompetanse til å gi tjenester av høy kvalitet, og samhandling både mellom tjenester og tjenestenivåer skal gi innbyggerne sammenhengende helse- og omsorgstjenester.

Stortingsmelding 10 (2012-2013) God kvalitet - trygge tjenester legger vekt på en mer aktiv pasient- og brukerrolle. Kvalitet og pasientsikkerhet er viktige tema. Kvalitetsforbedring av tjenestene skal skje ved bedre strukturer, økt kunnskap og innovativ tjenesteutvikling.

Utviklingen skal skje i tråd med målene i Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i helse- og sosialtjenesten (veileder IS 1162, 2005) der kjennetegnene på god kvalitet er at tjenestene skal

  • være virkningsfulle (føre til helsegevinst)
  • være trygge og sikre (unngå utilsiktede hendelser)
  • involvere brukere og gi dem innflytelse
  • være samordnet og preget av kontinuitet
  • utnytte ressursene på en god måte
  • være tilgjengelige og rettferdig fordelt
  • i nært samarbeid med pårørende

Omsorg 2020

Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet i perioden 2015-2020. Planen inneholder fem hovedsatsinger:

Sammen med bruker, pasient og pårørende. Tjenestene skal utvikles sammen med både pasienter, brukere og deres pårørende. Brukere skal få større innflytelse og målet er at tjenesten skal bidra til at hver enkelt mottager får ivaretatt sine grunnleggende behov og får leve et aktivt og godt liv i fellesskap med andre.

En faglig sterk helse- og omsorgstjeneste. For å sikre bærekraften i tjenesten er det behov for faglig omstilling, endret og høyere kompetanse med vektlegging på mestring, forebygging, rehabilitering, aktivisering, veiledning og velferdsteknologi. Godt og synlig lederskap vektlegges også.

Moderne lokaler og boformer. Fremtidens sykehjem og omsorgsboliger må utformes etter de behov morgendagens brukere har. Dette krever et mangfold av boformer.

Den nye hjemmetjenesten. På landsbasis har det vært en vekst i hjemmesykepleien. Dette skyldes flere faktorer, bl.a. at antallet yngre brukere under 67 år har økt og ansvar og oppgaver har blitt overført fra spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten har kortere liggetid, mer dagbehandling og poliklinisk behandling. Dermed har kommunen fått og vil få nye brukergrupper med faglig krevende og komplekse medisinske og psykososiale behov. Det ligger et potensiale både kvalitets- og ressursmessig, i å styrke hjemmetjenesten. De møter ofte brukere og pårørende i en tidlig fase i sykdomsutviklingen og en faglig sterk hjemmetjeneste kan bidra til å forebygge og utsette en ytterligere funksjonssvikt.

Fornyelse og innovasjon er nødvendig for å få gode og bærekraftige helse- og omsorgstjenester. Det skal satses på ny teknologi og faglige metoder.

Publisert: 07.03.2018 09:28
Sist endret: 07.03.2018 09:28

Facebook ikon Twitter logo Del på epost Print side Twitter logo