Brukerinvolvering

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


I Stortingsmelding 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg, står det at brukernes medborger- og medvirkningsansvar og den enkeltes muligheter og ressurser til selv å påvirke eget liv og egen helse skal fremmes og forsterkes. Fremtidens brukere vil stille høyere krav til kvalitet på tjenestene og vil medvirke til hvordan tjenestene innrettes og ytes ut fra egne mål og for funksjonsnivå og helse.

Brukermedvirkning og brukerinvolvering er et fokusområde for tjenestene. Ansvarliggjøring av den enkelte og økt egenomsorg er viktig for å gi bedre helse og livskvalitet og en bærekraftig tjeneste. I henhold til pasient og brukerrettighetsloven § 3-1 har bruker rett til medvirkning. Kommunen må så langt som mulig tilrettelegge tjenestene i samarbeid med tjenestemottaker. Denne medvirkningen kan foregå på individnivå og systemnivå. Ulike metoder må benyttes for å sikre medvirkning og innhente tilbakemeldinger og erfaring fra bruker og pårørende slik at tjenestene kan tilpasses og bli bedre.

Brukerundersøkelser

Kommunen har behov for å få tilbakemelding på tjenestene som gis for å kunne endre, tilpasse og utvikle dem. En metode som er ulike varianter av brukerundersøkelser, i papirform eller elektronisk. Tjenestene opplever liten respons på de brukerundersøkelsene som benyttes per i dag. Det er meldt inn ønske om en forenklet utgave som kan være enklere for både bruker og pårørende å respondere på.

Bedre kvalitet på brukerundersøkelser og økt respons kan oppnås med andre metoder. Brukerundersøkelsen kan gjennomføres på samarbeidsmøter, det kan foretas hyppigere undersøkelser, gjerne med noen få enkle spørsmål eller ta i bruk digitale løsninger ved blant annet å gjennomføre undersøkelse på nettbrett i møte med den enkelte bruker/pårørende. FIT (Feedback-Informed Treatment) er et eksempel på verktøy som legger til rette for systematisk tilbakemelding fra bruker til behandler.

Dialog og kommunikasjonsløsninger

God kommunikasjon og formidling er sentrale punkt i den kommunale helse og omsorgstjenesten. Pårørende melder om behov for informasjon om brukers tjenester og daglige aktiviteter. Bedre kommunikasjon mellom pårørende og kommune kan oppnås ved mer bruk av Individuell Plan (IP) i omsorgstjenestene. Bruk av IP kan ivareta behov slik som rådgiving fra kommunens side, ha en kontaktperson og få riktig hjelp til riktig tid.

Digitale kommunikasjonsbøker som kan brukes av ansatte, bruker og pårørende kan være en alternativ løsning for bedre kommunikasjon. Mulighet for nye løsninger for kommunikasjon med andre brukergrupper, yngre brukere, psykiske lidelse etc., slik som bruk av videokommunikasjon i samhandling med kommunen, må vurderes. Informasjon må være lett tilgjengelig. Skype/åpen møteplass kan vurderes som alternative tiltak.

Brukere må gis informasjon om hva brukerinvolvering er og hva det innebærer. Det er viktig å lytte til brukerne i hverdagen, involvere og motivere bruker til å ta ansvar for egen helse for å unngå passivisering. Dette er i tråd med å ta utgangspunkt i prinsippet om «hva er viktig for deg?».

Brukerråd

Sandnes eldreråd og Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne bør benyttes mer aktivt i prosesser med utvikling av tjenestene. I bo- og aktivitetssentrene er det etablert brukerråd med representanter både fra pårørende og ansatte. Rådene er sentrale i tjenesteutviklingen og kvalitetsforbedrende arbeid på institusjonene.

Brukerinvolvering i hjemmetjenesten er vanskelig på systemnivå. Det er en mer spredt og variert brukergruppe. Alternativt bør det vurderes om brukerråd for hjemmeboende brukere er mulig.

Pårørenderepresentant i kvalitetsgrupper kan være en måte å sikre god brukerinvolvering.

På systemnivå må det være et internkontrollsystem som kontrollerer at brukerinvolvering blir ivaretatt og gjennomført.

Nettverkssamlinger/dialogkonferanser/fagdager/informasjonsmøter for brukere og pårørende bør benyttes langt oftere av kommunen.

Minoriteter

I Sandnes er mer enn en femtedel av innbyggerne av innvandrerbakgrunn. Med en økende innvandrerbefolkning vil en over tid også få en økende del av helsesvake eldre med innvandrerbakgrunn. Selv om mange innvandrere ivaretar sine eldre i familieomsorg, vil økt yrkesdeltakelse hos innvandrerkvinner ventelig gi økt behov for både hjemmetjenester og sykehjemsplasser. Videre vil de ordinære tjenestene innen habilitering/rehabilitering, avlastning og dagaktivitetssentrene møte innvandrere både som brukere og pårørende.

Kulturforskjeller og språkbarriere kan hindre en god helse- og omsorgstjeneste. Utfordringer knyttet til dette kan være eldre personer med analfabetisme som bor hos sine barn og ikke lærer norsk. Noen er ukjent med norsk kultur, eller er ukjent med hvordan de kan ta imot et hjelpetilbud til foreldre eller barn. Ivaretakelse av tro og religionsutøvelse kan bli vanskelig i praksis i møte med norsk helsevesen. Det kan handle om lite kunnskap blant helsepersonell eller vansker med praktisk tilrettelegging. For å møte dette er det behov for å utvikle økt kompetanse og kulturforståelse i omsorgstjenestene.

Enkelte innvandrergrupper har generelt dårligere helse enn resten av befolkningen. Noen er traumatisert fra tidligere hendelser og mer utsatt for psykisk belastning. Kulturforskjell kan gjøre det vanskelig for helsepersonell å identifisere behovet når smerter utrykkes ulikt. Blant annet er demens er en lidelse som kompliserer oppfølgingen ved kultur og språkutfordringer.

Innsats bør fokusere på økt kompetanse blant ansatte og ta i bruk tilgjengelige hjelpemidler og tolketjeneste. Flyktningeenheten har stor kompetanse på dette feltet og kan være en ressurs for helse- og omsorgstjenesten med egne kontaktpersoner eller koordinator.

Publisert: 20.03.2018 12:48
Sist endret: 20.03.2018 12:48

Facebook ikon Twitter logo Del på epost Print side Twitter logo