5.9.1 Rådmannens stabsenheter

Innledning

Hovedarbeidsområdene til rådmannens nærstab er strategiske analyse- og utredningsoppgaver, kommuneovergripende regionalt arbeid inkludert regional næringsutvikling og kommuneplan. Eierpolicy, utbyggingspolitikk, vekst og demografi og andre kommuneovergripende arbeidsfelt er tillagt nærstaben som arbeidsfelt. Fra 01.01.2014 har rådmannen foreslått at deler av arbeidsoppgavene flyttes til overordnet planlegging i kultur og byutvikling. 

Avtaleområdet for den norske kirken og andre trossamfunn er administrativt tillagt nærstaben, på samme måte som koordinering og oppfølging av konsernstrategiske utbyggingsområder med kommunalt engasjement (for eksempel Sandnes indre havn, utbyggingsretning Sandnes øst, regionale næringsarealer, offentlige områder).

Næringssjefen har et fokus på tvers av ulike sektorer, men også regionalt engasjement. Det omfatter blant annet næringsutvikling med hensyn til arealer, veiledning og lokalisering, men også prosjekter knyttet til regionalt strategiske virksomheter, som etablering av studentboliger og næringsutvikling ved Norges Veterinærhøyskole, Høyland. Næringssjefen samarbeider med sentrumsforening og Næringsforeningen i Stavanger-regionen, ressursgruppe for Sandnes. Hensikten med samarbeidet er å skape aktivitet og gjøre Sandnes mer attraktiv som lokalisering for ulike virksomheter.

Stabsenheten sunn by er både myndighetsutøver, tjenesteyter og strategisk stab. Miljøvernarbeidet er myndighetsutøvelse, mens frivillighetssentralen og SLT-funksjonen er driftsoppgaver. Selve arbeidet med Sandnes som sunn by er et strategisk og koordinerende arbeid på tvers av hele kommunen. Bistand til politisk og administrativ ledelse knyttet til kommunens avtaleforpliktelser i WHO og internasjonale samarbeidsprosjekter om demokrati er ansvarsområder lagt til sunn by. Stabsenheten sunn by overføres til tjenesteområde kultur og byutvikling fra 01.01.2014.

Stabsenheten kommunikasjon arbeider med kommunikasjon og profilbygging av Sandnes kommune som helhet. Staben har system- og redaksjonsansvar for kommunens hjemmeside og intranettportal. Utvikling av grafisk profil og veiledning i mediahåndtering med videre er eksempler på andre oppgaver som enheten utfører.

Kommuneadvokaten rapporterer til rådmannen, men er under utførelsen av sine arbeidsoppgaver ikke underlagt rådmannens instruksjonsmyndighet. Blant annet skal kommuneadvokaten på eget initiativ gi råd og betenkninger om juridiske spørsmål. Hovedarbeidsområdet er prosedering av kommunale rettssaker for barnevernstjenesten og saker fra andre tjenesteområder, samt saker etter plan- og bygningsloven. Øvrige sentrale oppgaver er utredning av juridiske forhold, råd og veiledning om juridiske, tilgrensede administrative og økonomiske spørsmål for hele kommuneadministrasjonen og for folkevalgte organer/personer. Kommuneadvokaten er sekretær for klagenemnda, Ad-hoc utvalget og arbeidsutvalg som nedsettes av bystyret, som angår politisk organisering og arbeidsforhold for folkevalgte. Skjenke- og serveringsbevilgninger er også tillagt kommuneadvokaten.

Status og utviklingstrekk 2009-2013

Kommuneplan for Sandnes 2011-2025 ble sluttbehandlet av bystyret den 06.09.2011. I samme møte godkjente bystyret også miljøplan for Sandnes og revidert kommunedelplan for Sandnes sentrum. Følgende 9 saker ble vedtatt oversendt til Miljøverndepartementet for avgjørelse grunnet innsigelser: Forsvarets formål på Vatne og Espeland (forsvarsbygg), Forutsetning om Gandsfjord bru, Skjæveland næringsområde, Bærheim næringsområde, Austrått Au22 kombinert formål, Kolonihager Vårli, Utleiehytter Lutsi, Boder i 100 metersbelte og Markagrensen rundt Osli. Innsigelsen knyttet til Bærheim er trukket etter at kommunestyrene i Sola og Sandnes har kommet til enighet om å foreta grensejustering på Bærheim og at arealet utvikles til boligformål i regi av Sola. I brev av 04.10.2013 har Miljøverndepartementet meddelt avgjørelsen i de øvrige 8 sakene og resultatet er at 7 av innsigelsen tas til følge. Bestemmelsen om Gandsfjord bru er ikke behandlet da denne er trukket i meklingen. Departementet gir kommunen i oppdrag, i samarbeid med fylkesmannen og fylkeskommunen, å arbeide fram løsninger på støy fra forsvarets anlegg på Vatne i forbindelse med kommunedelplan Sandnes øst. Tilsvarende oppdrag er gitt for en framtidig mulig løsning av området Au22 på Austrått. Kravene til arealøkonomisering og samordnet areal/transport legges til grunn for arbeidet. Resultatet betyr marginalt volum av nye arealer i kommuneplanen. Sammenholdt med kommunens eget mål om 700 boliger per år og fortsatt aktivt næringsengasjement stiller dette dermed store krav til strategisk husholdering av arealene og til helt nødvendig prioritering av planleggingen for byomforming i Sandnes framover.

Kommuneplankomiteen, som gikk av i 2011, gjennomførte en evaluering av sitt arbeid med kommuneplanen. Materialet er overført til komiteen som ble valgt i konstitueringen av nytt bystyre 23.10.2011. Fra evalueringen framgår blant annet at det må settes entydige tidsfrister for innlevering av søknader til behandling i revisjon av kommuneplaner framover for at det skal være mulig å gi sakene tilstrekkelig faglig og politisk behandling. Ny plan- og bygningslov innskjerper formalkravene om konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyser. Dette medfører at innspill eller endringsforslag som kommer inn sent i prosessen vanskelig kan behandles. Bruk av tidsfrister og økt innsats i planutformingen gjør det mulig å håndtere hensynet til formalkrav bedre og samtidig gi arbeidsrom for utøvelse av lokalpolitikk i arbeidet.

Stortinget har bestemt at fra og med valgperioden 2011-2015 er kommunene pålagt å utarbeide sin planstrategi. Planstrategien skal være bystyret sitt redskap for rydding og prioritering av plan- og utredningsoppgaver i valgperioden. Vedtak om endelig planstrategi skal foreligge innen ett år etter konstitueringen, jfr § 10 i plan- og bygningsloven. Kommuneplankomiteen startet høsten 2011 opp arbeidet med planstrategien for valgperiode 2011-2015, og la arbeidsplanen for gjennomføring i tråd med lovens krav. Underveis har det blitt etablert et samarbeid mellom formannskapene i kommunene Sandnes, Stavanger, Sola og Randaberg hvor storbyområdet sine utfordringer er satt på dagsorden. To felles formannskapssamlinger og et felles arbeidsseminar resulterte i et felles kapittel i planstrategiene knyttet til storbyområdet. Boligbygging og vekst, samt næringsutvikling og samferdsel er de to hovedtemaene som er særlig prioritert politisk. Sandnes bystyre sluttbehandlet planstrategien den 23.10.2012. I samsvar med loven gjennomførte bystyret en ajourføring juni 2013.

Sandnes er 1 av 13 kommuner som deltar i prosjektet Framtidens byer. I nært samarbeid med Stavanger kommune foreligger det en handlingsplan, som omfatter ulike innsatsområder og tiltak for å redusere energiforbruket og klimagassutslippet. Deltakelsen i prosjektet bidrar til å få økt kunnskap, læring på tvers av kommunene og dermed omsette arbeidet til konkrete tiltak i den løpende driften av kommunen, men også i arbeidet som kommunen gjør som samfunnsutvikler. Det er oppnådd godkjenning av Havneparken Sandnes som pilot i Framtidens byer. Masterplan for Sandnes øst som ble godkjent april 2010 er også tuftet på kommunens energi- og klimaplan og handlingsplan i Framtidens byer. Kommunedelplan for Sandnes øst skal konkretisere disse målsetningene.

Det andre sentrale rammeverket for arbeidet med samfunnsutvikling er Regionalplan Jæren – RPJ (tidligere Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren). Revisjon av planens bestemmelser og retningslinjer har pågått siden 2007. I juni 2012 la Fylkesutvalget forslaget til regionalplanens retningslinjer om bomiljø og kvalitet, samordnet areal og transport, regionale næringsområder, senterstruktur og handel, rekkefølge av utbygging, parkeringspolitikk, regional grøntstruktur og kjerneområder landbruk/LNF-område ut på høring. Etter endt høring og bearbeidelse ble planforslaget behandlet av Fylkestinget 11.06.2013. På grunn av endringer ble det nødvendig å ha en ny begrenset høring. Sluttbehandling er nå satt til oktober 2013. Sandnes har sammen med de øvrige kommunene deltatt aktivt i arbeidet. Planens retningslinjer og bestemmelser griper direkte inn i kommunens eget planarbeid. De vil ha en styrende funksjon i kraft av at de er innsigelsesgrunnlag for regionale myndigheter.

Flere store pågående regionale samferdselsprosjekter berører utviklingen i Sandnes. Kommunedelplan for Gandsfjordforbindelsen, utvidelse av E39 fra Sandved til Hove og videre til Ålgård, tverrforbindelsen fra Skjæveland til Foss-Eikeland og forbindelsen fra Rv505 til E39. I tillegg kommer plan for hensetting av materiell for Jærbanen og framtidig bruk av Ålgårdsbanen. Flere av prosjektene har blitt utsatt i påvente av konseptvalgutredningen (KVU), og andre har blitt sterkt forsinket. For en helhetlig planlegging og god framdrift er det for Sandnes avgjørende at det oppnås forutsigbarhet om slike store infrastrukturprosjekter.

Konseptvalgutredningen (KVU) for transportsystemet på Nord-Jæren ble oversendt til Samferdselsdepartementet, men det ble stilt krav om tilleggsutredninger før Regjeringen kunne fremme sin innstilling. Arbeidet med tilleggsutredninger ble fullført med politisk behandling i kommunene og fylkestinget høsten 2012. Regjeringen fremmet sin innstilling i forslaget til Nasjonal Transportplan våren 2013 og Stortinget har fastsatt konsept 3A Busway som hovedkollektivsystemet på Nord-Jæren. For strekningen Stavanger-Sandnes øst skal det legges til rette for framtidig omlegging til bybane. Hovedkollektivtraséen skal gis en arealstrukturerende betydning og Regionalplan for Jæren legger således til grunn at 50 prosent av utbyggingen framover skjer i form av byomforming/fortetting i influensområdene til hovedkollektivtraséen inkludert jernbanen. De overordnede planavklaringene er sentrale for Sandnes og grep om egen samfunnsvikling framover.

Kommuneplan 2011-2025 ble vedtatt uten avsatte arealer i Sandnes øst. Imidlertid forelå det en avtale av 23.09.2011 mellom fylkesmannen, fylkesordfører og ordfører om rammer for et videre arbeid. Tidlig i 2012 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som fikk et mandat for videre arbeid med planprosessen for Sandnes øst. Forstudierapporten ble avlevert 20.06.2012 og styringsgruppen besluttet rammene for formell kommunedelplanprosess etter plan- og bygningsloven. Plangrensen skal være hele området slik det framgår i arealdelen av fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Jæren. Ny kommuneplan skal vise det totale forslaget til arealdisponering i Sandnes øst, selv om gjennomføringsperioden strekkes utover 2030, som er kommuneplanens tidshorisont ved denne rulleringen. Planprogrammet er godkjent januar 2013 og arbeidet med planutforming pågår for fullt, inkludert forslag om løsninger for samlet transportsystem. Utleggelsen til offentlig ettersyn er planlagt i mars 2014 og endelig godkjent kommunedelplan innen utgangen av 2014. Framdriften følger kommuneplanen. I samsvar med formannskapets inngåtte avtaler og planprogrammet er det etablert prosjektsamarbeid med NJU AS og utbyggerne i Ha07 og 08 om områderegulering. Planstart for Ha07 og 08 er varslet og tilsvarende varsel for oppstart av kommunedelplanens første fase gjøres innen årsskiftet.

Fra årsskiftet 2008/2009 har det vært arbeidet med interkommunal kommunedelplan for Bybåndet sør. Planformen og styringen av prosjekt er av de første i landet som gjennomføres etter disse reglene i ny plan- og bygningslov. Prosjektet er felles med kommunene Sandnes, Time og Klepp og med deltagelse fra fylkeskommunen og fylkesmannen. For Sandnes har arbeidet vesentlig betydning med hensyn til realisering av regionalt næringsområde på Vagle, næringsarealer på Foss-Eikeland og utviklingen av byggeområdet på Stokkeland. Det har vært lagt ned betydelig innsats både politisk og administrativt i planarbeidet. Planen er inne i en avsluttende fase, hvor kommunene og fylkeskommunen søker å oppnå enighet med fylkesmannen om gjenstående innsigelser, herunder arealdisponering på Stokkeland (Sandnes) og utbygging på Frøyland (Time). Meklingsmøte skal avholdes i slutten av oktober og målet er sluttbehandling av plan for Bybåndet sør rundt årsskiftet 2013/2014.

Revidert kommuneplan for Sandnes 2011-2012 frigir ikke nye næringsområder. Det betyr at framdrift i planarbeidet om pågående områderegulering av Vagle næringsområde og næringsområdet på Foss-Eikeland har stor betydning for å kunne tilby nye næringsarealer til andre virksomheter enn kontor, handel og service. For etableringer av kontor og handel/servicerelaterte virksomheter skal slike virksomheter i henhold til Regionalplan for Jæren styres til senterområder, og for Sandnes har Sandnes sentrum og senterområdene prioritet. Utarbeidelsen av en lokaliseringsstrategi ble ikke fullført i kommuneplanarbeidet 2011, men gjennomføres nå som del av pågående revisjon. Den vil være et viktig verktøy for eget arbeid med strategisk styring av næringsarealene, både i sentrum og i næringsområdene. I storbysamarbeidet om planstrategi er det prioritert å revidere felles strategi for regionale næringsarealer. Det er vesentlig for Sandnes å engasjere seg i dette arbeidet, da både Vagle og Vatne er store regionale næringsarealer. Kommunalt engasjement i sentrum, med utviklingen av Havneparken Sandnes, har hatt og må fortsatt ha høy prioritert. Områdereguleringsplanen viser sentrumsnære arealer med god beliggenhet i regionen, og med god tilgang til kollektivtransport. De to første kvartalene i Havneparken er solgt for nytt kontorbygg for Sandnes Sparebank og nytt administrasjonsbygg for kommunen. Prosjektkonkurranse pågår om utviklingen av det tredje kvartalet.

Kommunedelplan for sentrum er revidert og for område A Sandnes indre havn er områdereguleringsplanen godkjent av bystyret i oktober 2011. Knyttet til gjennomføringen av Havneparken Sandnes ble det i juni 2012 lagt fram en sak om etablering av felles infrastrukturselskap for planområdet. Selskapet ble stiftet 10.09.2012 med kommunen og syv private grunneiere. Sandnes indre havn infrastruktur AS (SIAS) har ansvaret for den kommunaltekniske infrastrukturen og byggemodning fram til tomtegrensene i feltene. Alle grunneierne betaler ens beløp (kr/m2) til selskapet for dette. Det er framforhandlet felles utbyggingsavtale mellom SIAS og kommunen som regulerer alle felles forhold i planområdet. Bystyret har videre vedtatt at kommunen skal gå inn som partner i arbeidsfellesskapet med områderegulering av B Vågen-området sammen med Varner og Felleskjøpet. Avtale om at arbeidsfellesskapet utfører områdereguleringen ble godkjent av formannskapet 28.08.2012. Det har nylig blitt avsluttet en arkitektkonkurranse (parallelloppdrag) om utviklingen av området. Evaluering pågår og resultatene vil foreligge ved årsskiftet. Områdeplanleggingen vil være hovedaktiviteten i 2014. Arkitektkonkurranse om utvikling av Ruten er gjennomført og juryen offentliggjorde sin avgjørelse 03.10.2012. Parallelt har arbeidsfellesskapet Ruten parkering holdt fram sitt arbeid med utredning av parkeringsanlegg under Ruten. Arbeidet med å utforme områdereguleringsplan for Ruten inkludert parkeringsanlegget vil pågå i 2014. Formannskapet er delegert myndighet til å prioritere gjennomføring av felles rekkefølgetiltak i KDP-sentrum. I sak til bystyret mars 2013 ble det framlagt status, økonomiske vurderinger og forslag til prioritering framover om GASS-prosjektene.  Prosjektene Langgata, omlegging Elvegata, Havnepromenaden og Gamla Torget er blant de prioriterte prosjektene med hensyn til områderegulering og gjennomføring i samsvar med gjennomføringsstrategien for sentrumsplanen (GASS). Rammene som nå er lagt om utviklingen av sentrum stiller betydelige krav til kommunen. Det gjelder både ressurser til planbehandling og økonomiske bidrag til å opprettholde nødvendig framdrift i arbeidene.

Arbeidet med Sandnes som attraktiv forretningsadresse og med næringsutvikling regionalt har vært betydelige oppgaver de siste årene. Med den arealsituasjonen som nå foreligger vil det være behov for å styrke innsatsen. Lokaliseringsstrategi er det redskapet som er nødvendig å få fram, slik at det foreligger en målrettet strategi for god og framtidsrettet lokalisering av virksomheter i Sandnes. Tilsvarende vil arbeidet med utviklingen av Veterinærhøyskolen på Høyland inkludert samlokalisering med Mattilsynet og framskaffelse av studentboliger i Sandnes kreve betydelig innsats både administrativt og politisk framover. Arbeidet med å fremme Sandnes som et attraktivt sted for etablering og næringsutvikling har vært grunnlaget for en rekke aktiviteter og dette videreføres. Prosjekter som etablering av flere studentboliger og SEARCH (Sandnes Education and Research Center Høyland) er av betydning for næringsutvikling i Sandnes, og begge er av regional betydning. Status, kartlegging og framskriving av arbeidsplasser og behov for boliger i henhold til kapasitet vil også framover prioriteres. Samarbeid med organisasjoner og næringslivet er viktig for videre utvikling av Sandnes.

Sandnes kommune utøver en aktiv eierskapspolitikk. I løpet av de siste fire årene er det avviklet to selskaper, henholdsvis Sola Terminalbygg AS og Stavanger2008 IKS. Videre er det etablert to nye kommunale foretak, Sandnes indre havn KF og KINOKINO - senter for kunst og film KF. I 2012 ble det gjennomført to avviklinger, en fusjon og en opprettelse av de kommunale foretakene. Sandnes kulturhus KF og KINKINO KF ble avviklet og nye Sandnes kunst- og kulturhus KF ble opprettet. Sandnes indre havn KF ble fusjonert med Sandnes tomteselskap KF. Eierstrategi for Sandnes tomteselskap KF ble ajourført og godkjent av bystyret juni 2013. Bystyret har videre prioritert at eierstrategier for de interkommunale selskapene skal utformes. Det er utformet og godkjent eierstrategier for Rogaland Revisjon IKS, IVAR IKS og Lyse AS. Arbeidet med eierstrategi for Brannvesenet Sør-Rogaland IKS og de to selskapene som driver Folkehallene er påstartet. Disse arbeidene er planlagt fullført tidlig i 2014. Kommunen har vært aktivt med i fusjonen av arbeidsmarkedsbedriftene INVIVO AS og Forus Industri AS. Det nye fusjonerte selskapet ATTENDE AS ble stiftet i 2013.


Avtalen om medlemskap i Greater Stavanger AS gikk ut 31.12.2011 og bystyret har vedtatt å inngå avtale om 4 nye år. Selskapet er et datterselskap i Forus Næringspark AS. Bystyret vedtok å oversende sak til generalforsamlingen i Forus Næringspark AS om endringer av vedtektene i Næringsparkene, slik at selskapet kan betale ut utbytte til eierne etter regnskapsåret 2011. Tilsvarende ble det oversendt sak til Årsmøtet i Greater Stavanger AS om å justere tilskuddsbeløpet. Resultatet ble at generalforsamlingen i Forus Næringspark AS avviste forslaget om endring av vedtektene. Videre har årsmøtet fastsatt at tilskuddet til Greater Stavanger AS er kr 30 per innbygger fra og med ny avtaleperiode. Eierne i Forus Næringspark AS startet et arbeid med å framforhandle aksjonæravtale som legger grunnlaget for at selskapet kan gi et konsernbidrag til sitt datterselskap. Dette for å kunne avlaste kommunenes budsjetter. Det er per dags dato ikke ført fram til noen endelig løsning på dette blant eierne i Forus Næringspark AS.

Samfunnsutvikling, prognoser 2014-2017

Samfunnsutviklingen i Sandnes den kommende perioden vil være preget av at revidert kommuneplan 2011-2025 ikke åpner for utvikling av nye store utbyggingsområder. Boligproduksjonen vil derfor skje i områder som allerede er frigitt til utbyggingsformål. En utfordring vil være å styre utviklingen gjennom planlegging slik at det kan foregå en viss boligproduksjon i alle bydelene i perioden, samtidig som ikke arealreservene forbrukes for raskt. Anslag for forventet samlet årlig produksjon er som vist i figuren nedenfor. Dette utviklingsbildet betinger blant annet at flere områdereguleringsplaner som er i arbeid kan fullføres om kort tid og at detaljregulering påstartes umiddelbart. Målet om 700 boliger per år fordrer at kommunen målretter innsatsen om byomforming og transformasjon i influensområdene til hovedkollektivaksen, kollektivknutepunkt, senterområder og sentrum. I planstrategien av juni 2013 er prioritering av Lura nord framholdt som oppgave i pågående arbeid med revisjon av kommuneplanen, sammen med Sandnes sentrum og senterområdene.      

BOLIGPRODUKSJON INKLUDERT SENTRUM OG FORTETTING

Boligproduksjon inkludert sentrum og fortetting

Måloppnåelsen om årlig boligproduksjon har sammenheng med sosial infrastruktur. Særlig gjelder dette skolekapasitet og boliger for vanskeligstilte. Med innskjerping i praktisering av nærskoleretten utfordres kommunen med hensyn til løsninger og virkemidler for å løse skolekapasitet uten at det må tilføres økt kapasitet/utbygging av helt nye skoleanlegg. Konsentrert byvekst slik regionalplan for Jæren legger til grunn utløser behov for tiltak til å dekke behovet for barnehageplasser og i grunnskolen i de sentrumsnære områdene i Sandnes. Forslagene til skolebyggprogram og plan for barnehageutbygging som behandles i oktober gjør nærmere rede for mulige tiltak. Videre er det sentralt at årlig boligproduksjon innbefatter en vesentlig andel varierte boligtyper (størrelse og standard) og rimelige boliger. Revidert boligsosial handlingsplan viser et stort behov for boliger framover. Fortsatt god samordnet bruk av de økonomiske virkemidlene kan gjøre det mulig at flere kommer over i egen bolig, dersom utbudet også omfatter rimelige boliger av ulike størrelser. Samtidig har staten nylig gitt signaler om framtidig innskjerping av regelverket for startlån. For Sandnes kommune er startlån et av de viktigste virkemidlene i arbeidet med bosetting av vanskeligstilte i egen eid bolig. Ordningen har væt brukt svært målrettet og i tråd med Husbankens intensjoner. En reduksjon av lånerammen vil innebære færre bosettinger i egen eid bolig og trolig økning i antallet på venteliste for kommunal utleiebolig. Utviklingen følges opp tett med Husbanken region Vest. I tillegg har Sandnes en svært høy andel registrerte bostedsløse, og årsakene til utviklingen sees i sammenheng med høy befolkningsvekst, presset i boligmarked og liten kommunal boligmasse. I tillegg til behov for økt tilgang på ordinære utleieboliger, er det stort behov for areal regulert til boliger med tilknyttede tjenester. I forbindelse med kommuneplan 2015-2030 er behovet for slike tomter avsatt til formålet offentlig tjenesteyting kartlagt og spilt inn. Sandnes kommune vil også i år søke om opptak i Husbankens velferdsprogram, et program som vil gi økt tilgang til kompetanse samt styrkede ressurser til systematisk arbeid med de særskilte utfordringene kommunen har. Utarbeidelse av revidert boligsosial handlingsplan vil være et viktig planarbeid i 2014, da gjeldende plan utløper i 2015.

Bystyret har holdt fast ved prinsippet om at det skal tilføres boliger i alle bydeler. På denne måten kan eksisterende sosial infrastruktur disponeres på en langsiktig måte. En slik helhetlig planlegging er utfordrende fordi flere bydeler ikke er tilført nytt utbyggingsareal i kommuneplanen. Når det tar fra 8-12 år å utvikle store nye områder som kommer inn i kommuneplanen, betyr det at etter 2017 vil det være usikkerhet om boligproduksjonen ut kommuneplanperioden til 2025. Figuren nedenfor illustrerer grovt sett plan- og utviklingsløpet for et nytt stort område etter at det er godkjent tatt inn i kommuneplanen:

Plan- og utviklingsløp for nye områder

I planperioden vil det tilsvarende måtte prioriteres høyt for å klare gjennomføringen av områderegulering av Vagle næringsområde og på Foss-Eikeland. Dette er de eneste nye større næringsområdene utenfor sentrum som er under utvikling i Sandnes. Sandnes tomteselskap KF sine arealer på Stangeland vil i løpet av kort tid være solgt. Rådmannen mener at det kommunale engasjementet i Vagle Næringspark AS bør videreføres, slik kommunen har mulighet for i avtalen. Samtidig utløser dette behov for innskudd av aksjekapital når områdereguleringsplanen er godkjent. Etter rådmannens vurdering bør bystyret gi Sandnes tomteselskap KF oppdraget om å ivareta konsernets rolle i aksjeselskapet framover inkludert finansiering av aksjekapital.

Gjennomføringen av kommunedelplan for Sandnes sentrum er det tredje store arbeidsområdet for kommunen som aktør i samfunnsutviklingen. God gjennomføringsevne av de prioriterte oppgavene i gjennomføringsstrategien er krevende, både planmessig og økonomisk. Samtidig er planutviklingen med hensyn til områdereguleringer avgjørende for å oppnå målene om utviklingen av sentrum som framtidig regionalt senter, attraktiv forretningsadresse og en by med godt bomiljø og aktivt opplevelses- og kulturliv. Status for sentrumsområdet vises i tabellen under.

Delområdene

Vedtatt kommuneplan 2011-2025 framholder flere strategier og tiltak som har felles mål om å oppnå en sunn byutvikling og likeverdige livsvilkår for alle. Variert boligbygging i alle bydeler, partnerskap med næringsliv og frivillig sektor om prioriterte samfunnsutviklings- oppgaver, økt deltakelse fra innvandrerbefolkningen i samfunns- og næringsliv og ingen barn med hospits som bosted er alle prioriterte oppgaver i perioden. Utviklingen som har vært i forrige periode har vist uønsket vekst på flere områder som svekker mulighetene for likeverdige livsvilkår for alle. Bolig, grunnopplæring, arbeid og folkehelse er de sentrale arbeidsfeltene hvor kommunen kan gå inn som tilrettelegger og samarbeidspart for å snu trenden slik at Sandnes har en sunn byutvikling framover.

Målsetninger for økonomiplanperioden 2014-2017

Arbeidsfeltet for stabsenhetene er svært bredt og favner både lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Målsetningene for 4-årsperioden bygger på kommunens fire hovedmål og detaljeringene som framgår av kommuneplan 2011-2025, planstrategien 2012-2015 samt regelverks-endringer. De viktigste målsetningene for rådmannens stabsenheter i denne økonomiplanperioden er følgende:

1.    Rådmannens nærstab skal bidra til å styrke kommunens tjenesteproduksjon, forvaltning og myndighetsutøvelse ved å initiere/lede vedtatte prioriterte strategiske prosjekter og prosesser som muliggjør kommunen som en offensiv og framtidsrettet samfunnsutvikler i dialog med innbyggere og næringsliv. Det vil bli foretatt en gjennomgang av ansvarsdelingen mellom rådmannens stab og overordnet planarbeid innen tjenesteområdet kultur og byutvikling."

  • Styre byveksten gjennom aktiv utbyggingspolitikk for å oppnå tilstrekkelig sammenheng mellom tjenestebehov og utbygging; prioriterte oppgaver er kvartalsvis oppfølging av utbyggingsprogrammet, bidra til utvikling av konsept for utbyggingsavtaler, gjennomføring av handlingsprogrammet i boligsosial handlingsplan, utarbeide revidert boligsosial handlingsplan 2015-2030 samt fortsatt bruk av tjenestesjekklisten i alle plansaker.
  • Tilrettelegge for aktiv eierskapspolitikk gjennom revidering av eierskapsmeldingen to ganger i valgperioden og resultatvurdering i bystyret; prioriterte oppgaver er utforming av eierstrategier for alle KF’er og IKS’er, oppfølging av selskapskontroller innen ¾ år, årlig plan for eierdialog mellom selskaper/KF’er og formannskapet (jfr delegert myndighet fra bystyret), aktivt støtte KF’ene i strategiske og prinsipielle forhold, herunder også forvaltningen i foretakene.
  • Være proaktiv i regionale plan- og utviklingsoppgaver og samarbeid for å skape forutsigbarhet om lokal utvikling; prioriterte områder er næringsutvikling, senterstruktur og handel, boligpolitikk, byomforming/fortetting og høyverdi kollektivløsninger samt samferdselsløsninger inkludert belønningsordningen. Gjennomføring av felles oppgaver definert i storbysamarbeidet slik som felles boligplan og strategi for næringsarealutvikling inngår i dette. Kommunedelplan for Sandnes øst skal sluttføres parallelt med revidert kommuneplan.
  • Aktiv rolle i prioriterte nasjonale politikkområder for å påvirke viktige rammebetingelser for framtiden; prioriterte områder er boligsosial politikk, storbyområdepolitikk inkludert byvekst og utbyggingspolitikk inkludert regelverksendring.
  • Aktiv vertskommune for næringsetablering; prioriterte oppgaver er å avklare tilgjengelige arealer, utbygging av nødvendig infrastruktur, lokaliseringsstrategi for sentrum og sentrum som attraktiv næringsarena.
  • Styre planarbeidet gjennom aktiv oppfølging av planstrategi 2012-2015; prioriterte oppgaver er oppfølging av prioriteringene gjennom systematisk rapportering og medvirke til at det gjennomføres årlig lovpålagt oppdatering.
  • Revisjon av kommuneplanen 2015-2030; prioriterte oppgaver er forbedret medvirkning i utforming av plandokumentene og sikre gjennomføring med sluttbehandling i bystyret senest vinteren 2015.
  • Strategiske konsernprosjekter; medvirke til at opparbeidelse av infrastrukturen i Havneparken, muliggjør bygging av første kvartal som planlagt med innflytting i 2016. Videre har det høy prioritet å medvirke til at havnen kan frigjøre del 2 av arealene i indre havn i løpet av 2016. For øvrig er oppgavene konsentrert om å medvirke aktivt til god samhandling internt og eksternt og til gjennomføring av prosjektene skjer i samsvar med bystyrets vedtak.

2.    Sunn by skal bidra til å fremme og utvikle Sandnes som en sunn by. 

  • Enheten skal arbeide for at helse og miljø står høyt på den politiske og administrative ledelses dagsorden og at vedtatte mål, strategier og tiltak for dette arbeidet gis nødvendig prioritet; arbeidet skal ta utgangspunkt i kommuneplan for Sandnes 2011-2025 og Miljøplan for Sandnes 2011-2025.
  • Gjennom strategisk og koordinerende arbeid skal enheten bidra til at Sandnes utvikler seg som et bærekraftig samfunn og et samfunn med gode og likeverdige livsvilkår for alle.

3.    Kommunikasjon skal bidra til at kommunen har en helhetlig profil samt framstår som åpen og tilgjengelig og er i dialog med innbyggere og næringsliv.

  • Økt bruk av elektronisk kommunikasjon (hjemmeside, intranett, sosiale medier, mobiltelefoni).
  • Offensiv bruk av kommunikasjon som virkemiddel i profilbygging.

4.    Kommuneadvokaten skal bidra til at Sandnes kommunes myndighetsutøvelse og tjenesteutøvelse skal være korrekt og effektiv, samt at kommunes juridiske posisjon blir ivaretatt best mulig.

  • Sandnes kommune skal i størst mulig grad være selvforsynt med juridiske tjenester.
  • Kommuneadvokaten skal yte bistand innen kommunens kjernevirksomhet.
  • Kommuneadvokaten skal ha fokus på kompetanseutvikling.

Strategier

Rådmannens nærstab

For å nå målsetningene som er satt for nærstabens arbeidsfelt, kreves en betydelig innsats i form av tett oppfølging, utredning, analyser og koordinering. Stadig større formelle krav til dokumentasjon, samt et forsterket behov for koordinering med regionale myndigheter og nabokommuner, medfører at nødvendige prosesser er tids- og ressurskrevende. 

Plan- og utredningsarbeid som skal gjennomføres i samsvar med nytt lovverk, stiller betydelige krav til underlagsdokumentasjonen som skal foreligge. Kravene til konsekvensutredninger (KU) og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) øker i omfang og analysene er krevende å gjennomføre. Kommunen er avhengig av å kjøpe en vesentlig del av disse tjenestene fra eksterne fagmiljø. Å kunne styrke ressurssituasjonen knyttet til gjennomføring av store utredninger og plansaker er avgjørende for å kunne holde framdrift i samfunnsutviklingen. Rådmannen har ikke funnet rom for å foreslå den nødvendige dreiningen av innsatsen i denne perioden. Gjennomføring av påbegynte og avtalebaserte oppgaver følges opp, men det er ikke rom for oppstart av nye som krever betydelig kommunal egeninnsats.

Regionale plan- og utredningsprosjekter følges opp med årlige budsjettmidler, men det er ikke rom for å påta seg nye store oppgaver som krever økte drifts- og/eller investeringsmidler. Bevilgningene til revisjon av kommuneplan 2015-2030 er det ikke funnet rom for å endre, selv om utrednings- og analysebehovet er økt. Det betyr at det må foretas nøye prioriteringer av hva som må kjøpes inn av ekstern bistand i forhold til det fagmiljøene selv kan utføre ved å bruke kompetanse og kapasitet på tvers.

Det er ikke funnet rom for å avsette økte ressurser til utviklingsarbeid knyttet til eierskap i selskaper, byvekstanalyser, samordnet areal/transporttjenester eller levekårsrelatert arbeid. Det betyr at det er nærstabens egen fagkompetanse, tverrfaglig samarbeid i organisasjonen og bruk av eksisterende IKT-verktøy som må benyttes i kommende 4-årsperiode. Konsekvensen er at oppgaver må påregnes å ta lengre tid, da det ikke er mulig å kjøpe inn ekstern hjelp. Både innad i nærstaben hos rådmannen og for formannskapet som driftsstyre vil det være nødvendig å foreta prioriteringer av oppgaver og oppdrag i forkant og å skape forutsigbarhet med hensyn til gjennomføringsevne.

Rådmannen ser at den økonomiske situasjonen krever at løsninger på strategisk viktige oppgaver i samfunnsutviklingen må løses på andre måter. Tjenesteområdene sine økte behov for kapasitet presser drift- og investeringsrammene kraftig. Løsninger på de lovpålagte tjenester må prioriteres først, men det er ikke en farbar vei å stanse kommunalt engasjement og arbeid i samfunnsutviklingen. Rådmannen har lagt til grunn at Sandnes tomteselskap KF finansierer og gjennomfører utføreroppgavene slik bystyret vedtok i sak 172/12 den 18.12.2012 når det gjelder utvalgte prosjekter i sentrum hvor det er inngått avtaler om arbeidsfellesskap med private, samt Vagle Næringsområde AS. Rådmannen mener at konsernets engasjement må løses ved en slik restrukturering og samles, for på den måten å styrke den finansielle stillingen og opprettholde det nødvendige høye engasjementet i samfunnsutviklingen. Politisk styring er nødvendig og rådmannen vil følge opp med kvartalsrapportering til formannskapet om konsernprosjektene i perioden.

Sunn by

Koordinering av arbeidet som skjer i Framtidens byer vil ha et hovedfokus i sunn by, og særlig prioritet har implementering av kunnskap og tiltak i ordinær drift.

Gjennomføring av miljøsertifisering av alle resultatenheter er et sentralt mål i miljøplanen, men det er ikke realistisk å gjennomføre dette i perioden da det ikke er avsatt midler til å gjennomføre sertifiseringen. Konsekvensen er at arbeidet vil ta lengre tid og mulighetene for å få til noen sertifiseringer per år må løses innenfor eksisterende ramme.

Implementering av forvaltningsstrategien for Sandnesmarka må skje innenfor eksisterende rammer. Samarbeid med grunneiere og frivillig sektor er vesentlig for å komme i gang. Både utviklingen av Frivillighetssentralen og i Folkehelsearbeidet er samarbeid med frivillig sektor vesentlig. Motivasjon for fortsatt frivillig innsats med hensyn til tiltak og oppgaver er vesentlig for å kunne nå målene som er satt for 4-årsperioden om bærekraftig samfunnsutvikling med like livsvilkår for alle.

Kommuneadvokat  

Kommuneadvokatens område er også framover aktuelt for etablering av en hospiteringsordning for øvrige jurister i kommunen. Ordningen kan tilføre ny fagkompetanse, og samtidig styrke faglig kompetanse hos de juristene som er i resultatenheter/staber. Hospiteringsordningene bygger opp under målet om at kommunen skal være selvforsynt med juridiske tjenester innen kjernevirksomheten.

Økonomi drift – rådmannens stabsenheter

Økonomi drift - rådmannens stabsenheter


'

Del artikkelen

Dokumenter og Politisk behandling


Politisk behandling:
Administrasjonsutvalget: 26. november
Formannskapet: 26. november
Bystyret: 17. desember