Økonomiplan 2015-2018

Omsorgstjenester

Hjemmetjenesten er ryggraden i kommunen sin omsorgstjeneste, og området opplever en markant endring i aldersfordeling av brukere som mottar hjemmetjenester. Det er også stort behov for tilrettelagte boliger til eldre, og for personer med nedsatt funksjonsevne.

Organisering av tjenesten

Omsorgstjenesten er delt i 5 distrikt. Distriktene er egne resultatenheter, og de tilbyr omsorgstjenester som hjemmetjenester, heldøgnsplasser og boliger for funksjonshemmede. Distriktene har ansvar for både tjenestetildeling og tjenesteyting, med unntak av tildeling av heldøgnsplasser.

Samfunnsutvikling, prognoser 2015-2018

Kostnader til pleie- og omsorgssektoren

Figuren under viser ASSS-kommunene sine netto driftsutgifter til pleie- og omsorg, korrigert for forskjeller i utgiftsbehov slik det framkommer av kostnadsnøklene i inntektssystemet. Fra 2012 til 2013 har Sandnes hatt en stor nedgang innen pleie- og omsorg, og i 2013 var utgiftene kr 189 høyere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger. Totalt utgjør dette i overkant av kr 13,5 millioner. I inneværende år er det gjennomført bemanningsreduksjoner i omsorgsdistriktene i henhold til omstillingsarbeidet «Innovasjon i omsorg», og netto driftsutgifter sammenliknet med beregnet utgiftsbehov antas å bli enda lavere for 2014. I tillegg ser rådmannen seg nødt til å videreføre de vedtatte reduksjonene i hele økonomiplanperioden, samt foreslå nye innsparinger i 2017 og 2018.

Kostnadsbildet for pleie- og omsorgstjenester omfattes av flere Kostra-funksjoner:


     • 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede
     • 253 Bistand, pleie og omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede
     • 254 Bistand, pleie og omsorg for hjemmeboende
     • 261 Institusjonslokaler

Dette betyr blant annet at kostnader knyttet til sykehjem, omsorgsboliger med og uten heldøgnsbemanning, hjemmehjelp og hjemmesykepleie, inngår i tallene.

NETTO DRIFTSUTGIFTER TIL PLEIE OG OMSORG SAMMENLIKNET MED UTGIFTSBEHOVET

NETTO DRIFTSUTGIFTER TIL PLEIE OG OMSORG SAMMENLIKNET MED UTGIFTSBEHOVET

I perioden fra 2010 til 2013 har kommunens utgifter økt med 7 prosent. Økningen har kommet i en periode hvor den demografiske utviklingen har ført til en økning i behov for tjenester på over 11 prosent. Tjenestene har med andre ord økt mindre enn de demografiske endringene skulle tilsi. Det har altså vært en reell innstramming, og det er beregnet at det er foretatt innsparinger tilsvarende kr 37 millioner i perioden.

Omsorgstrapp

Hovedutfordringen er å gi gode tjenester, tilpasset brukernes behov. Dette kan illustreres med en «omsorgstrapp» der hvert trinn representerer et tjenestenivå. Tanken er at tjenesten skal gis på laveste og mest effektive omsorgsnivå. En utfordring for tjenesteområdet er forventet befolkningsvekst som vil gi flere brukere. Dette skjer samtidig med at stadig flere yngre har behov for omsorgstjenester.

DE ULIKE TRINNENE I OMSORGSTRAPPEN

DE ULIKE TRINNENE I OMSORGSTRAPPEN

Brukerne får ofte tjenester fra flere trinn i omsorgstrappen samtidig, med ulik kombinasjon av tjenester.

Antall mottakere av pleie og omsorgstjenester har økt fra 1 517 i 2000 til 2 340 i 2013. Dette tilsvarer en økning i antall mottakere i perioden på 54,3 prosent, mot en tilsvarende befolkningsvekst i kommunen på 33,5 prosent.

Hjemmetjenesten

Hjemmetjenester ivaretar store omsorgsoppgaver og skal gi brukeren trygghet selv om behovet for tjenester øker i omfang. Det er en uttalt målsetting, både nasjonalt og lokalt, at brukere skal bo i eget hjem lengst mulig og oppleve trygghet og verdighet.

De siste årene har det for Sandnes sin del vært en endring i brukergruppens sammensetning:

  • Det er nå færre brukere som kun får praktisk bistand, mens det har vært en økning i brukere som har behov for hjemmesykepleie eller en kombinasjon av disse tjenestene.
  • Hjemmetjenesten i Sandnes har i de senere årene fått flere brukere med store omsorgsbehov, samt barn og unge med økt pleiebehov.
  • I Sandnes er nå 54 prosent av brukerne under 67 år, mot 22,1 prosent i år 2000.

Tabellen nedenfor viser aldersfordeling av brukere som mottok hjemmetjenester fra 2010-2013.

Mottakere av hjemmetjenester 2010 2011 2012 2013
Antall mottakere 0-66 år 818 875 1 089 1 066
Andel mottakere 0-66 år 45,9 % 47,0 % 54,0 % 53,6 %
Antall mottakere 67-79 år 295 295 270 295
Andel mottakere 67-79 år 16,5 % 15,8 % 13,4 % 14,8 %
Antall mottakere 80 år og over 671 692 657 629
Andel mottakere 80 år og over 37,6 % 37,2 % 32,6 % 31,6 %
Sum antall mottakere av hjemmetjenester 1 784 1 862 2 016 1 990

Lav dekning av sykehjemsplasser innebærer at mange av brukerne med store omsorgsbehov (som i andre kommuner ville vært institusjonsbeboere) er hjemmeboende. Samtidig er det slik at de som bor i institusjon også er svært pleietrengende, noe som vises igjen i registreringen av brukernes bistandsbehov.

Alle omsorgsplaner har i de siste årene påpekt at det er behov for styrking av hjemmetjenestene for å imøtekomme befolkningsveksten. Kostra-tall for Sandnes viser følgende fordeling av mottakere av hjemmetjenester i 2013:

  • 1,6 prosent av innbyggere i aldersgruppen 0-66 år
  • 6,0 prosent av innbyggere i aldersgruppen 67-79 år
  • 30,2 prosent av innbyggere i aldersgruppen 80 år og over

Med samme fordeling i årene framover, antas det dermed at hjemmetjenesten i snitt kan få 50 nye brukere per år fra 2014 til 2018. Hjelpebehovet til brukerne kan variere fra hjelp mange ganger i døgnet til besøk enkelte dager i uken. Personellbehovet til 50 nye brukere anslås å være minst 6 årsverk. En årlig økning på 6 nye årsverk tilsvarer en utgiftsøkning på kr 4,0 millioner årlig.

I økonomiplan 2013-2016 er det vedtatt en reduksjon i hjemmetjenestene på kr 1 million i 2015 og kr 20 millioner fra 2016 og utover. Tiltaket er begrunnet med at det vil bli mindre behov for hjemmetjenester etter oppstart av nye sykehjemsplasser. På grunn av flere faktorer som fører til økt antall brukere av hjemmetjenester, slik som stor befolkningsvekst og forskyvninger av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten, er dette vanskelig gjennomførbart. Det kan være mulig å oppnå en liten reduksjon innen hjemmetjenestene, men ikke i vedtatt størrelsesorden. De fleste eldre ønsker å bo i eget hjem så lenge som mulig og aller helst hele livet. Dette kan muliggjøres ved å skape trygghet og tilgang på tjenester i eget hjem. En god hjemmetjeneste er en forutsetning for å lykkes i denne målsettingen. En styrket satsing på hverdagsrehabilitering kan bygge opp under dette. En dårlig hjemmetjeneste, både med tanke på kompetanse og kvantitet, kan føre til at enkelte må ivaretas på et høyere omsorgsnivå enn ønskelig.

I 2013 fikk 42 prosent av innbyggerne over 80 år hjemmetjenester eller institusjonsopphold, en nedgang fra 43,6 prosent i 2011. Dette er den laveste andelen av alle ASSS-kommunene. Andelen varierte fra 52,9 prosent til 42 prosent. Dette kan ha ulike forklaringer, den mest sannsynlige er at det er vanskeligere å få tjenester i Sandnes enn i andre kommuner.

Heldøgnstilbud til eldre

Heldøgnstilbudene omfatter både sykehjem og heldøgnsbemannede boliger som bokollektiv og bofellesskap. Plassene brukes ikke bare til eldre, omtrent 24 prosent av de som har langtidsplass er under 80 år. Stortingsmelding 50 (1996-97) skisserer behov for en dekningsgrad av heldøgnsplasser tilsvarende 25 prosent av kommunens befolkning på 80 år og eldre. Dette måltallet er veiledende og påvirkes av mange faktorer. Det er grunn til å tro at satsing på hverdagsrehabilitering og utvikling av velferdsteknologi vil redusere etterspørselen. Fra 2016 vil dekningsgraden bli 24 prosent.

På grunn av befolkningsveksten vil det være behov for ytterligere satsing på heldøgnsplasser fram mot 2030. Dekningsgraden i 2014 er 22 prosent, og for å opprettholde samme dekningsgrad som i 2014 vil det være behov for 318 nye plasser i 2030. Heldøgnstilbudet må spesielt tilrettelegges for demente. En slik utbygging vil representere store kostnader for kommunen. Det er derfor viktig å investere i tiltak som utsetter og reduserer etterspørselen etter heldøgnsplasser.

Plasser med heldøgnsbemanning

2014

2015

2016

2017

2018

Antall plasser 1.1.2014 (((Inkluderer Riska bofellesskap, samt Sandnes helsesenter, avd. Stavanger og midlertidige plasser opprettet i 2012)))

457

457

457

457

457

Sandnes helsesenter

40

40

40

40

40

Sandnes helsesenter, avd. Stavanger

-12

-12

-12

-12

-12

Nedleggelse Riskatun

-20

-20

-20

-20

-20

Utvidelse av Riska boas

   

29

29

29

Nytt bo- og aktivitetssenter

   

61

61

61

Leie Gjesdal

   

-6

-6

-6

Nedleggelse Riska bofellesskap (((Riska bofellesskap nedlegges etter utvidelse av Riska bo- og aktivitetssenter er tatt i bruk i 2016)))

   

-15

-15

-15

Sum disponible plasser per 31.12 per år

465

465

534

534

534

Sandnes kommunes dekningsgrad i prosent  

22

22

24

24

24

Antall plasser ved 25 prosent dekningsgrad

525

535

546

555

567

Antall plasser som mangler i forhold til en dekningsgrad på 25 prosent

60

70

12

21

33

Befolkning over 80 år per 31.12 per år

2098

2140

2184

2219

2267

I tillegg til plasser som vist i tabellen over kommer plasser for øyeblikkelig hjelp. Disse plassene skal erstatte innleggelser i sykehus. Plassene finansieres av tilskudd fra Helsedirektoratet og skal etter planen inngå i rammetilskuddet fra 1. januar 2016.

Boliger for personer med nedsatt funksjonsevne

Det er 31 personer per 31. august som er kvalifisert og venter på bolig for personer med nedsatt funksjonsevne, av disse er 7 under 18 år. Både Moldberget (foreldreinitiativet/Kleivane) og Maudlandslia er tildelt. Det medfører at det fortsatt er mange som må bo hjemme eller at det må etableres kostnadskrevende tiltak. I tabellen under er ikke foreldreinitiativet II inkludert i tallene for 2018.

Antall boliger

2014

2015

2016

2017

2018

Boliger for mennesker med utviklingshemming

         109

          125

       125

       125

       125

Boliger for unge med nedsatt funksjonsevne

           17

            17

         17

         17

         17

Totalt antall boliger

         126

          142

       142

       142

       142

Innovasjon i omsorg

Etter AgendaKaupang sin faglige- og økonomiske analyse (bsak 69/13) i 2013 har det blitt arbeidet med effektivisering og omstilling. Dette har resultert i at det er utført bemanningsreduksjoner innenfor omsorgsdistriktene og flere plasser er omgjort til sykehjemsplasser. Spesielt gjelder dette plasser for demente. Det er også anbefalt opprettelse av et felles tildelingskontor for hjemmetjenester. Det pågår arbeid med videre utredning av organisasjonsmodell for omsorgstjenesten.

Målsetninger og strategier for neste økonomiplanperiode

De viktigste målsetningene og strategiene er:

Tjenestene skal bidra til at den enkelte bruker og pårørende opplever trygghet, verdighet og livskvalitet. 

Strategier for å nå målet:

  • Rekruttere og beholde ansatte med nok og rett kompetanse for å møte dagens og fremtidens utfordringer.
  • Ta i bruk boliger for personer med nedsatt funksjonsevne.
  • Øke dekningsgraden av heldøgnsplasser.

Tjenestene skal innrettes slik at brukerne kan bo hjemme lengst mulig, og hverdagsrehabilitering skal innføres som arbeidsmetode i omsorgstjenesten.

Strategier for å nå målet:

  • Opprettholde styrking av hjemmetjenesten.
  • Hverdagsrehabilitering må tilbys alle aktuelle brukere.
  • Forebyggende hjemmebesøk skal tilbys alle som fyller 75 år.
  • Konsekvenser og gjennomføringsmuligheter av foreslåtte innsparinger innen hjemmetjenesten må utredes.

Tjenestene skal gjennomføre tiltak i prosjekt Innovasjon i omsorg. 

Strategier for å nå målet:

  • Det må sikres at tjenester tildeles på rett nivå og at det ikke er ulikheter i tildelingen. Brukernes rettsikkerhet skal ivaretas.
  • I økonomiplanperioden må konsekvenser av omstillingsarbeid overvåkes nøye sammen med utviklingen i brukerbehov.
  • Arbeidet med utredning av muligheter og konsekvenser av ulike organisasjonsmodeller fortsetter.

Økonomi drift

Tusen kroner

Omsorgstjenestene  Rådmannens forslag til økonomiplan 2015-2018
2015 2016 2017 2018
Opprinnelig vedtatt budsjett 2014-2017 611363 611363 611363 611363
Lønns- og pensjonsendring 23658 23658 23658 23658
Helårseffekt av tiltak  0 0 0 0
Interne endringer mellom enheter  -12891 -12891 -12891 -12891
Øvrige endringer 0 0 0 0
Basisbudsjett 2015 622130 622130 622130 622130
Endring i egenbetalinger  0 0 0 0
Nye driftstiltak 2015-2018 13500 18000 18000 18000
Innsparing/effektivisering  0 0 -5488 -5488
Driftsrammer 2015-2018 635630 640130 634642 634642