Hjemmekompostering

I henhold til Forskrift om renovasjon for Sandnes kommune §7, kan abonnenter kompostere sitt eget matavfall i egen hjemmekompostbeholder, godkjent* av kommunen.

*Kompostbeholder som godkjennes, må være av typen "Varmekompostbeholder", og fortrinnsvis være Svanemerket.

Sandnes kommune låner ut komposteringsbeholder, av typen KompostBjørn,  mot et depositum på kr. 750,-. For gårdsbruk kan våtorganisk avfall gå i gjødselkjelleren (på særlige vilkår). Du kan selv velge om du ønsker å beholde den brune dunken eller levere denne inn. Dersom den brune dunken leveres inn, vil du få redusert volumgebyret (tilsvarende enhetsprisen for den beholder man har)

For å starte med hjemmekompostering må det inngås en skriftlig avtale mellom abonnenten og kommunen. Avtalen krever blant annet at abonnenten må gjennomgå kurs i hjemmekompostering*

Neste gratis kurs i hjemmekompostering arrangeres våren 2017. Kursdatoer for våren 2017 er:

  • 28. mars
  • 20. april
  • 9. mai
  • 8. juni

Mer informasjon samt PÅMELDING finner du her.

Slike gratis kurs i hjemmekompostering vil videre bli arrangert ca. 2 ganger pr.år. Nye kursdatoer vil bli annonsert på kommunens hjemmeside.

Abonnenter som ønsker å starte med hjemmekompostering kontakter Servicekontoret på tlf. 51 33 60 00 for bestilling og mer informasjon.

Relevante linker:
Avtale om hjemmekompostering i Sandnes kommune

Informasjon om hjemmekomposteringsbeholder med tekniske mål

KompostBjørn sett ovenfra

Utvendige mål (mm):
Lengde

750

x

x

Bredde

680

x

Høyde

1100

Volum

235 L

KompostBjørnTM er utviklet for å gjøre hjemmekompostering av organisk avfall enklere. Den er godt isolert. Lokk og luke er avtagbart og kan også vippes ved tilførsel og tømming. Man unngår å bruke kvistlag i bunnen da en skråstilt perforert aluminiumsplate ivaretar denne funksjonen (se bilde). Brukertips er støpt inn i lokket. 

Hjemmekompostering - problemer og løsninger

IllustrasjonProblem:

Temperaturen faller og komposterings-prosessen stanser opp

Dyr i komposten

Vond lukt fra kompostbeholderen

Problemutvikling:

Begynner som regel i perioder med høy fuktighet i beholderen. Hvis du samtidig er sparsommelig med strøet, tiltar problemet. Prosessen vil kunne stanse opp, temperaturen faller, og spyfluene legger egg og larver i og på kompostbingen dersom kjøtt og fiskerester ligger utildekket, se over.

Hva har jeg gjort feil?

Du har brukt for lite strø, og/ eller blandet inn for mye vann. "Kompostbjørn" tåler svært mye vann, mens du i de andre utgavene må være forsiktig med tilførsel av vann.

Hva gjør jeg?

Bland inn godt med strø i kompostmassen, slik at denne blir porøs og tørrere. Det sikrer tilgang på luft, som igjen er med på å sette fart i nedbrytingsprosessen. Når du rører strø inn i kompostmassen, grav ikke dypere enn ca 15 cm hvis prosessen har pågått helt til det siste. Hvis det derimot er uker siden noe skjedde, kan du blande strø helt til bunnen.

Temperaturen faller og komposterings-prosessen stanser opp. Kompostmassen ser tørr ut.

Problemutvikling:

Hvis det er for tørt, ser du som regel mugg og soppdannelse på massen. Dette er et typisk "Kompostbjørnproblem". Hvis du ikke gjør noe, vil innholdt tørke helt ut, og nedbrytingen stanser helt opp.

Hva har jeg gjort feil?

Du kan ha benyttet avfall med for lavt fuktighets-innhold. Hvis du har strøsekken stående utendørs, vil komposterings-prosessen få et kuldesjokk hver gang du legger i strø.

Hva gjør jeg?

"Kompostbjørn" trenger tilførsel av ca 5 liter varmt vann i uka. Litt mer på våren og sommeren og litt mindre høst og vinter. Skyll lokk og sider, og hell resten i midten av beholderen. På de andre bingetypene er dette et uvanlig problem. Bruk kun strø som er oppbevart i plussgrader.

Obs! Den nyeste versjonen av "Kompostbjørn" har montert en gummilist i lokket, som gjør at komposten ikke tørker. 

Temperaturen faller og komposterings-prosessen stanser opp. Kompostmassen ser fuktig ut, og du kjenner sansynligvis vond lukt.

Problemutvikling:

Lukta tiltar, og hvis du ikke gjør noe vil innholdet surne og innholdet bli svært lite innbydende.

Hva har jeg gjort feil?

Du har sansynligvis vært for sparsommelig med å legge på strø. Det er også en mulighet for at strøet har vært kaldt og for fuktig. Strømengden må varieres avhengig av avfallstype og fuktighet.

Hva gjør jeg?

Bland inn tørt og varmt strø. Hvis alt har stanset opp, og det er lenge siden noe skjedde, blander du inn strø langt ned i beholderen. Har du Kompostbjørn kan du godt hjelpe til med 5 liter vann, bare du utligner med strø. Det varme vannet vil umiddelbart heve temperaturen i massen.

Hvite larver (fra spyflue) som kravler rundt i komposten.

Problemutvikling:

Disse ser du som regel først på kanter og lokk av bingen. I tillegg vil du kunne se dem i kjøtt og fiskeavfall dersom dette ligger utildekket. Til å begynne med ser du kun egg som er gulhvite og ligger i klaser. Disse er avlange og svært små (1 - 2 mm lange). Etter noen få dager ser du at eggene er forvandlet til små larver/ marker som vokser svært fort. I løpet av noen få dager til, er de ca 1 cm lange og kravler livlig rundt, både i og utenfor beholderen. Etter dette går de over i puppestadiet, og er da ikke lenger så synlige, men etter enda noen få dager blir du møtt av en stor fluesverm idet du åpner bingelokket. Det er ikke behagelig, og hvis du da ikke passer på, vil de nyklekte fluene legge egg og du vil deretter få et vesentlig større angrep. Temperatur og fuktighet er avgjørende faktorer for hvor fort utviklingen går. Får vi temperaturer over 40 - 45 grader blir det for varmt, mens temperaturer fra 25 grader og oppover til 40, sammen med høy luftfuktighet og tilgang på kjøtt- og/eller fiskeavfall gir ideelle levevilkår for larvene.

Hva har jeg gjort feil?

Etter all sansynlighet har du latt fisk og kjøttavfall ligge utildekket i kompost-beholderen. Husk at fluelarvene også kan komme inn via tømmeluka, slik at du ikke starter opp med kjøtt eller fisk i bunnen eller langs sidene. Når du kaster kjøtt og fiskeavfall må du fylle på med mye strø samtidig. Kaster du 1 kg kjøtt- og fiskeavfall, bruker du minst 1 kg strø.

Hva gjør jeg?

Først må du sørge for at alt kjøtt og fiskeavfall ligger godt skjult i den andre kompostmassen, helst i midten av bingen. Dette avfallet må ikke ligge ut mot luftespalter, rister eller kvistlag. I tillegg må det være godt med strø innblandet i komposten. Etter at du har sørget for dette, og larvene har kommet opp til overflaten, går du fram som følger: Ta en bøtte med varmt vann, (varmere enn 70 grader) og skyll godt over lokk og sider på kompostbingen. I tillegg heller du det varme vannet over selve kompostmassen. Dette vil ta knekken på alle larver som befinner seg på toppen av bingen. Bland så inn ca 1/2 bøtte med strø, og la bingen stå en dags tid. Hvis det dukker opp larver da, gjenta prosessen. Etter et par slike omganger er erfaringsmessig problemet vekk. En annen løsning som kan være verdt et forsøk, er å spraye 35% Eddik over larvene, for deretter å blande inn litt kalk for å kompensere for surheten.

Midd

Problemutvikling:

Vil sansynligvis ses som et grå - rosa teppe som ligger over massen og på vegger og lokk. Hvis du ser nøye på det, vil du kunne se en svak bevegelse på teppet. Dette vil vare noen dager, og som regel forsvinne av seg selv. Dette er uproblematisk og gjør ingen skade.

Hva har jeg gjort feil?

Du har sansynligvis ikke gjort noe galt. Middforekomster har vi som oftest observert der det går noen dager mellom hver gang det kastes avfall i beholderen.

Hva gjør jeg?

Kast gjerne mer avfall i beholderen.

Sopp

Problemutvikling:

Viser seg som et gråhvitt teppe, eller som store sopper. Hvis du ikke rører innholdet i beholderen vil dette vokse helt til innholdet har tørket helt ut.

Hva har jeg gjort feil?

Du har sansynligvis vært for lite fuktighet i beholderen.

Hva gjør jeg?

Bland inn varmt vann, og vend på massen

Små fluer (fruktfluer)Maur (sukkermaur)

Problemutvikling:

Små fluer, 2 - 3 mm lange (lik de som samles rundt et fruktfat som har stått lenge inne i varmen). I enkelte tilfeller vil disse kunne bli værende i kompostbeholderen i lang tid. De gjør ingen skade, men kan være litt ubehagelige.

Hva har jeg gjort feil?

I binger der det kastes store mengder fruktavfall er problemet mest framtredende.

Hva gjør jeg?

Bruk godt med strø, skyll vegger, lokk og kompostmasse med 1/2 bøtte varmt vann én gang i uka. Dette tar knekken på de fluene og larvene som ligger på overflata. Når nye kommer opp, gjentar du tiltaket.

Problemutvikling:

Du ser de som oftest nærmest luftinntakene i bingen, på de fleste vil dette si nederst i beholderen. I binger med ubeskyttet isolasjon vil de kunne gjøre litt skade. De øvrige bingene tar ikke skade. Maurene vil formere seg så lenge temperatur og luftfuktighet ikke er for høy.

Hva har jeg gjort feil?

Det ser ut for at problemet oppstår i de bingene belastningen er minst, og massen tørker ut.

Hva gjør jeg?

Finn kolonien, hent en bøtte varmt vann og hell innholdet over maurene. Gjenta om nødvendig.

Meitemark

Problemutvikling:

Det vil dannes en egen bestand i kompostbeholderen etterhvert. Særlig er dette vanlig i "Kompostbjørn". Marken vil være på forskjellige steder i bingen, avhengig av temperaturen. Er det svært varmt vil du finne helt nederst og helt øverst. Aktivitetsmessig ser du svært godt at meitemarken er vekselvarm, idet bevegelsene øker med temperaturen.

Hva har jeg gjort feil?

Meitemark er kun positivt. Årsaken til at den har kommet er sansynligvis at den har blitt tilført sammen med strøet, eller ved at du har hatt løv i kompostbeholderen. Marken gjør kompostmassen porøs og bidrar til at luft kommer lettere til.

Hva gjør jeg?

Fortsett som før, og stell godt med meitemarken.

Sniler, skrukketroll og saksedyr

Problemutvikling:

Kommer, og kan opprette små kolonier

Hva har jeg gjort feil?

Litt tørt klima i bingen vil ofte bedre levevilkårene for disse. Samtidig vil kjølige omgivelser og varm binge bidra til at disse blir tiltrukket.

Hva gjør jeg?

Hvis du ønsker det, kan de drepes med varmt vann.


'

Del artikkelen

Kontakt oss

Besøksadresse:
Elvegata 25
4306 SANDNES

Postadresse:
Postboks 583
4302 Sandnes

Telefon: 51 33 58 00
bymiljo@sandnes.kommune.no


Leder: Kjersti Ohr

Kart  

Bymiljø

Du tar det for gitt - vi tar det på alvor