I Austrått barnehage har vi arbeidet etter denne filosofien i siden 2004. Dette er en filosofi vi trives med og mener er riktig for barn . Den nye rammeplanen for barnehager lar seg også inspirere av denne filosofien, og uttrykker et barnesyn som samsvarer med synet på barn i Reggio Emilia.
Historikk
Reggio Emilia er en by i Nord-Italia. Kort fortalt begynner historien med en stor fellesdugnad for barnehager i Italia etter krigen. Man trengte både mannlig og kvinnelig arbeidskraft, og dermed var barnetilsyn en nødvendighet. Folk var også opptatt av at barnehagen skulle være pedagogiske tilbud, i motsetning til de gamle barneasylene som var rene omsorgsinstitusjoner.
I Reggio Emilia ble professor Loris Malaguzzi den sentrale personen i utviklingen av filosofien som skulle gjøre barnehagene i Reggio Emilia verdenskjente i pedagogiske kretser. Malaguzzi var ikke bare opptatt av å utvikle en pedagogikk som tok vare på det unike i hvert individ, han var også opptatt av barnehagens rolle som en institusjon i samfunnet, og som arena for utvikling av demokratiske verdier, et livsviktig prosjekt i etterkrigstidens Italia.
Loris Malaguzzi er kjent for det vakre diktet ”Hundre språk”. Dette diktet illustrerer hans grunnleggende syn på barnet, og viser hans lidenskapelige engasjement for sitt arbeid.
Et barn
er laget av hundre.
Barnet har hundre språk
hundre hender
hundre tanker
hundre måter å tenke på
å leke og å snakke på
hundre alltid hundre
måter å lytte
å undres, å synes om
hundre lyster
å synge og forstå
hundre verdener
å oppdage
hundre verdener
å oppfinne
hundre verdener
å drømme frem.
Ett barn har
hundre språk
(og dertil hundre hundre hundre)
men frarøves nittini.
Skolen og kulturen
skiller hodet fra kroppen
Man ber barn:
å tenke uten hender
å handle uten hodet
å lytte men ikke snakke
å begripe uten gleden i
å henføres og overraskes
annet enn til påske og jul.
Man ber dem:
å bare oppdage den verdenen som allerede fins
og av alle hundre
frarøver man dem nittini.
Man sier til dem:
at leken og arbeidet
det virkelige og det innbillede
vitenskapen og fantasien
himmelen og jorden
fornuften og drømmene
er foreteelser
som ikke lenger henger sammen.
Man sier dem
at det ikke fins hundre
Men barnet sier:
tvert imot, det er hundre som fins.
LORIS MALAGUZZI
Reggio Emilia-filosofien
Vesentlig med Reggio Emilia-filosofien er nettopp at det er en filosofi, ikke en metode. Den bygger på et bestemt syn på barnet, på kunnskap, på den voksnes rolle og på samfunnet. Det at vi ikke snakker om en metode gjør at filosofien kan tilpasses barnegruppa og lokalsamfunnet. Mange har latt seg inspirere, og det samme synet ligger nå også til grunn for Rammeplan for barnehager. Å lytte til barnet og ta utgangspunkt i barnet og det samfunn og kultur det lever i, er grunnlaget for den pedagogiske tenkning.
Barnesynet
Barnet er fra fødselen av kompetent og aktivt forskende. Hvert barn bygger egen kunnskap og personlighet helt på sin egen måte og har store iboende krefter til egen læring. Barnet kan gi uttrykk for egne behov og egne følelser. Barnet kan undrer seg, stille dype spørsmål og sammenstille egne erfaringer.
Siden vi begynte å oppdra barn i pedagogiske institusjoner har det vært mange syn på barnet. Fra en ide om barnet som noe villt og utemmet, som må disiplineres og temmes, gjennom en periode med et romantisk syn på barnet som en plante, som skal vannes og ellers utvikle segmest mulig i fred, til dagens syn på barnet som et kommuniserende og kompetent samfunnsmedlem.
Barnet er nysgjerrig og kommuniserende fra første åndedrag. Det opplever verden med alle sanser, og utrykker seg, som Malaguzzi sier, på hundre språk.Det erobrer verden med hele seg, med alle sanser og med hele kroppen.
Kunnskapssynet
I takt med det skiftende synet på barnet har også synet på kunnskaper forandret seg. Før så man barnet som en tom krukke, som den voksne kunne fylle med kunnskaper. Kunnskapen var de voksnes eiendom, som de formidlet til barna. En slik kunnskap er ferdigdefinert og uforanderlig.
Reggio Emilias kunnskapssyn er at kunnskap er foranderlig. Vi er alle med i en stadig prossess av å skape ny kunnskap, og i dagens samfunn er alle våre kunnskaper i rask endring. I dette bildet trenger barn å oppmuntres på sin nysgjerrighet. Dagens mennesker trenger å oppøve sin evne til å motta stadig ny informasjon og utvikle nye kunnskaper.
Den voksne/pedagogen
Filosofien stiller krav til den voksne om å være medforskende og legge tilrette for forskningsarbeid i barnas interesseområder. Den voksne skal ikke komme med de rette svarene, men stille spørsmål og fundere sammen med barnet. Den voksne skal være aktivt lyttende til barnets tanker og filosoferinger. Den voksne skal se barnet og hva det er opptatt av. Ut fra dette skal den voksne legge til rette slik at barnet kan fordype seg i tema. Den voksne bidrar med sine kunnskaper og erfaringer, samtidig som man sammen med barna skaper og oppdager nye kunnskaper. Ved å fokusere på barnets utgangspunkt finner man barnets iboende lyst til å lære og utvikle seg. Den voksne skal gi barnet medinnflytelse i sin egen hverdag.
Barnehagen og samfunnet
Barnehagen kan ikke være en lukket institusjon, som bare eksisterer på egne betingelser. Den er barnets første møte med samfunnet utenfor hjemmet. Her skal barnet selv møte verden og andre mennesker, her oppstår de første vennskap og her gjøres mange grunnleggende erfaringer.
Barnehagen må aktivt ta storsamfunnet i bruk, og gi barna erfaringer med hvordan samfunnet fungerer. På samme måte må barnehagen la samfunnet få innblikk i barnehagens viktige, indre liv.
De tre pedagoger, barnet, den voksne og rommet
Barnas læring skjer i et stadig samspill mellom barnets egen drivkraft, den voksnes innspill og inspirasjon fra omgivelsene. Det er viktig med inspirerende omgivelser. Rommet barna oppholder seg i skal tilrettelegges på en slik måte at det innbyr til den type lek og arbeid en ønsker. Materiell og lekeutstyr skal være i barns høyde. Rommet skal være arena for kreativitet og læring. Det skal være ryddig og holdes i orden slik at barna og de voksne vet hvor de finner ting til enhver tid. Rommet bør være fleksibelt og kunne forandres etter hvert som interessen og prosjektene endre
Prosjekter
Den sentrale arbeidsmåten i Reggio Emilia-filosofien er større og mindre prosjekter. Å jobbe med prosjekter stimulerer barn og voksne til å belyse et tema på mange måter, oppleve med alle sanser og uttrykke det på hundre språk. Våre prosjekter vil alltid ta mer enn ett fagområde i bruk.
I barnehagen samarbeider barn og voksne om prosjektene. Vi arbeider i prosjekter som har hatt utgangspunkt i et ”spor” vi har funnet gjennom observasjoner av hva barna er opptatt av/interessert i. Det kan være hendelser som skjer rundt dem. I dagliglivet og i den store verden. De voksne på avdelingen kan også selv legge ut spor, som for eksempel å arbeide med et eventyr over lengre tid og de hvordan det utvikler seg. Eller gjøre nytt formingsmateriale tilgjengelig. Her er det bare fantasien som setter grenser.
Målet med et prosjekt er at barna får stadig økt kunnskap om det de holder på med. Samtidig vil de også lære noe om samarbeid med andre. Prosjektet er ferdig når de som deltar i det kjenner seg ferdige med det. Eller har lyst å gjøre noe nytt. Derfor kan varigheten av et prosjekt variere alt fra ti minutter til flere måneder.
Dokumentasjon
Gjennom dokumentasjon synliggjør vi barnas prosjekter, temaarbeider, hverdag og den pedagogiske praksis. Pedagogisk dokumentasjon handler om å se og begripe hva som foregår i det pedagogiske arbeidet og hva barnet er i stand til. Pedagogisk dokumentasjon er en visualiseringsprosess. Det kan være notater, videoopptak, foto, datagrafikk og barnas arbeider.
Pedagogisk dokumentasjon er også et middel til refleksjon. Refleksjonene skal føre til innsikt om barnet, om hvordan det har det, hva det tenker. Og på hvilket område en skal legge til rette for videre utvikling.
Arbeidsmåtene vil nok variere litt på avdelingene alt etter hvilket nivå den enkelte avdeling er på. Dokumentasjon av barnas prosjekter vil henge på hver avdeling for at foreldre kan følge med.
|
Hopp til innhold