Sandnes kommune logo - Klikk for å gå til startsidenHopp til innhold
Hopp til hovedmeny
Hopp til søk
Startside | Ledige stillinger | Lenker | Skjema | Elektronisk selvbetjening | Nettstedskart Information in english
  Du er her: Fakta  » Om Sandnes
Klikk her for å skrive ut siden

Storånå - Gandeelven

I året 1745 sendte amtmann Bendix Christian de Fine rapporten ”Stavanger Amptes udførlige Beskrivelse” til kongen i København. Dette er den eldste Rogalandsskildringen som finnes.

Tekst: Jan Steinar Sømme
Storånå Storånå
Rapporten var svar på 43 konkrete spørsmål om rikets tilstand fra det danske kanselliet. Tilsvarende rapporter ble også sendt fra de øvrige amtene i landet.

Blant mye annet har de Fines rapport en liste over perleelvene på Jæren. I den listen finner vi både Gandeelven og flere av de andre elvene i Sandnes.  Mens de andre elvene har beholdt sine gamle navn har Gandeelven, av en eller annen grunn, blitt endret til Storånå.

Endringen har skjedd gradvis en gang på midten av 1800-tallet. Skylddelingsforretninger fra denne tiden veksler mellom begge navnene, men etter hvert forsvinner det gamle navnet helt.

Storånå Storånå
Årsaken til endringen er det vel ingen som vet i dag? Navnevalget er i grunnen litt merkelig fordi Storåna ikke er spesielt stor i forhold til de andre elvene i kommunen.

Det gamle navnet, Gandeelven, hadde derimot tilknytning både til fjordnavnet, til bydelen Ganddal, hvor den kommer fra, og til det gamle Gand skipreide.

Det er kanskje det er en ide å ta i bruk det gamle navnet igjen? En gjenåpning av den nedre delen av elveløpet kunne i så fall være en god anledning til markere ”gjendøpingen”.

Navnet Gand:
Det gammelnorske ordet gandr betyr ”kjepp, stokk”.

Dette passer på Gandsfjorden, som er ”rett, bein” som en stokk. Fra fjorden går også dalen temmelig rett videre sørover.

Gand (på fransk) og Gent (på tysk og flamsk) kan tolkes som ”elvemunning eller der elver møtes”. Denne tolkingen er opphavet til navnet til den belgiske byen Gent. Her møtes elvene  Schelde og Leie. Hos oss møtes Storåna og Stangelandselva, som også var en av de Fines perleelver.

Kilde: Professor Inge Særheim i boka Hammar og Gauk.
Foto: Gaute Sigmundsen

 


 

 
Sist endret: 22.05.2006