Utbygging på «klysa og skjeivklink»

Klikk på bildet for større utgave

Kartet ovenfor viser fjæra i 1899. Fra vest var Havnegata bygget langs «aurbakken» til ca 150 m forbi Kulturhuset. Arealene sør for gata lå da under vann. Vågen 33 (Ullvarefabrikken) og Kulturhuset (Kamgarnspinneriet) lå på øyer i fjæra. Så sent som i 1920 var det fortsatt vann på begge sider av gaten fra Holbergsgata og 150 m mot øst.

Tekst og kart: Jan Steinar Sømme


«Fjerå» var betegnelsen på de grunne områdene mellom «aurbakken» og Vågsgjerdveien. Men ordet «fjerå» har også en spesiell betydning for eldre Sandnesfolk. Sør for Kamgarnspinneriet lå i lange tider byens bossplass. Alt mulig skrot fra husholdningene og industrien ble kastet her. «Hiv det på fjerå» var i årtier et synonym for alt som ikke kunne brukes til noe nyttig.

For å komme ut til «aurbakken» ble det fylt ut en pir fra teglverkene i Graveren. En del av fyllmassene besto av «klysa og skjeivklink» og annet vrakgods fra produksjonen. For sterk varme under brenningen gjorde at mursteinen kunne «smelte» sammen (klyser) eller at steinen ble vridd (skjeivklink).

Ytterst på piren ble det anlagt brygge hvor panner og murstein ble lastet ombord i fraktefartøy. Lastingen foregikk ved at man «sto i langen», dvs. at man dannet kjede og lempet stein fra mann til mann, fra bryggen og ned i lasterommet. Også kvinner deltok i lastegjengene!! Langt inn på 1900-tallet var kvinner fortsatt en viktig arbeidskraft i teglverkene.

Folk flest forbinder gjerne teglverk med høye piper og lange lave tørkehus, såkalte blokser. Før panner og murstein kunne brennes måtte de ligge til tørk i disse bloksene som var innredet med hyller fra gulv til tak. Stabling på hyllene var også kvinnfolkarbeid!!

Piren ble etterhvert utvidet mot vest. Her ble datidens mest moderne teglverk, det såkalte «firaverket», bygget i 1914. Dette var en 3 etasjes bygning hvor de 2 øverste etasjene ble brukt til kunstig tørking. Dette reduserte behovet for blokser, men enda viktigere var det at det nå ble mulig å produsere også om vinteren.

«Firaverket» ble totalskadet av brann i 1956, men den nederste etasjen står fortsatt og brukes i dag til lager, men vil bli revet nå når boligblokkene skal bygges.