Sandnes havn fra 1818 til idag

Tekst og karter: Jan Steinar Sømme

Kart nr 1. Dette kartet er det eldste vi kjenner og er tegnet i 1818. Grude hadde nok dette i tankene da han skrev innledningen.

Kart nr 2. Dette viser et kart fra 1875 som er lagt over 1818 kartet. Jernbanen vises med rød strek.

Kart nr 3. På dette kartet er dagens bygninger og kaifront lagt over kart nr 1.

Oversiktsfoto over havnen i 2003

Når nå havnen skal flyttes til Somaneset vil dette sentrale sentrumsområdet enda en gang bli endret. Da er det kanskje av interesse å se hvordan området har utviklet seg i løpet av de siste 200 årene?

For å illustrere utviklingen har jeg nedenfor lagt inn dagens situasjon på to av de eldste kartene vi har. Teksten er hentet fra deler av M.A.Grudes bok ”Sandnæs 1860 – 1910” og beskriver i grove trekk de endringene som har skjedd.

1818
Som en ser av kart nr. 1 gikk sjøen den gang helt inn til det som i dag er Langgata. Utenfor gata var det temmelig langgrunt. For å komme ut til dypere vann var det fylt ut lange smale brygger utover til ”aurbakken/marbakken” der det ble mer brådypt. Kartet viser 5 slike brygger mellom ”Neset” i nord og Torgalmenningen. De fire små naustene sør for den søndre bryggen lå omtrent på hjørnet av Vågsgata og Torgalmenningen. ”Neset” lå utenfor krysset Langgata/Strandgata/Elvegata og vises knapt i dag. Enkelte mener forøvrig at det er dette neset som er opphavet til bynavnet.

Bryggene egnet seg bare for mindre fartøyer, de større måtte nordenfor Altona(utenfor kartet), til Moulandsbryggå, for å finne dybde nok. Den ble utfylt omkring 1860 og var kaien med størst dybde til langt ut på 1900 tallet. Herfra ble det blant annet lastet sauer for eksport til England.

Den første kommunale kaien med brukbar dybde ble først anlagt i 1885. Den kom litt nord for Tollbugata og ble kalt for Nordre Sjøalmenning. Senere (omkring 1900), ble en Søndre Sjøalmenning anlagt der Torgalmenningen nå ligger.

1875
Fram til 1875 var det gradvis blitt utfylt et par hundre meter sørover fra neset. Sannsynligvis med masser fra Ganns teglverk. Lenger sør er de gamle bryggene gjort større og  noen flere er kommet til, men ingen brygger gikk særlig lenger ut enn de opprinnelige. Langgata hadde etter hvert fått en del flere hus og naust på sjøsiden, men mellom bryggene gikk sjøen fortsatt helt inn til gata.

Sammenstillingen viser at det i nærmere 60 år nesten ikke skjedde fysiske endringer av betydning.

Men nå begynner ting å skje!
Jærbanen mellom Stavanger og Egersund ble åpnet i 1878. Det hadde da gått 12 år fra idé til gjennomføring, blant annet på grunn av strid om trasévalget gjennom byen.

Den endelige traséen (vises med rød strek) ble til slutt lagt på fylling fra Neset på tvers over de eksisterende bryggene og omtrent sør til Kirkegata. En rekke eiendommer mistet dermed sin tidligere adkomst til sjøen.                                                                                                            

Utenfor jernbanefyllingen var det lenge bare en smal stripe tørt land. Først i begynnelsen av 30 årene, etter mer utfylling, ble det etablert en skikkelig kai med havnespor fra Neset og ca 250 m sørover. Lenger sør var det også blitt kai for mindre båter.

Den siste store utfyllingen startet i 1960. Da kom en ny kaifront av betongelementer. Området innenfor ble fylt opp med masser sugd opp fra bunnen av Gannsfjorden og visstnok også fra Hillevågsvannet.

Kilde: M.A.Grude, ”Sandnæs 1860 – 1910.”